Konkurranseinstinkt

Hva skjer med at en person som er sosialt klønete og sjenert, opplever konkurranser som noe positivt og meningsfylt? Det er fascinerende hvordan personligheten kan endres så drastisk. Prestere foran andre er innafor, men tørrprat er drepen(skummelt AF). Hvor kommer konkurranseinstinktet fra? Etter motgang? Kjempe seg videre i livet. Klisjé, men sant. Eller kanskje født med det? Kanskje treningen mot konkurranser, som innebærer å pushe seg selv, trigger instinktet?

Da jeg begynte med treningsprogram for ca. 2 år siden, var kroppsvekta 61 kg og jeg løftet omkring 47.5 kg med en slik Hex Bar. Ellers mye løping, lite mat. Ingen menstruasjon. Styrken var mer eller mindre fraværende. Knebøy og benkpress hadde jeg ikke testet på den tiden i det hele tatt. I dag 2018, noen kilo fler på kroppen, har løftet 155 kg i markløft og menstruerer. Som kvinne er menstruasjon et viktig tema. Sånn er det bare.

«Stille type»

Den følelsen når du er awkward sosialt, en slik en «stille type», som bare er der. Gjør ikke stort ut av seg, men bare eksisterer. Tørrprating er en utfordring, skjønner ikke hvordan folk klarer det. Hvordan holder man det gående? Har litt issues med sosiale sammenkomster, blir fort nervøs ja. Det hender jeg må bruke litt tid på å manne meg opp når jeg skal være sosial. Men å snakke om temaer som for eksempel sorg og depresjon(med andre ord jævlige ting) er ikke like stress. Men det er ved lett tørrprat ting går litt på halv tolv..

Vi mennesker er forskjellige, men de fleste vil føle seg inkludert sosialt, selv vi «stille typene» 🙂

Nikotinfri

Vært nikotinfri i ca. 2 uker. Både kropp og sjel er happy for å slippe nikotin. Appen «Slutta» anbefales. Snus har vært en del av livet mitt siden jeg var 18 år. Hadde et opphold for noen år siden(skulle egentlig slutte dengang, men det gikk til helvete..) Får prøve igjen nå da. Siden jeg legger ned så mye tid i trening og mat, og skal være med på nytt stevne i juni, så er det greit å ta vare på helsa på sikt. Blir jo ikke yngre heller. Halla 28 år om ca. 4 måneder. ✌

Tunge løft – mentalt sterkere?

Knebøy, benkpress og markløft. 3 øvelser. Mental helse. Er det mulig å løfte seg mentalt sterkere?

Jo tyngre løftene er, jo høyere blir stemmen i hodet som sier at du ikke klarer det. Den stemmen som er med deg 24/7 og som du daglig kjemper imot, en stemme som blir forsterket når du tviler på deg selv. Flere som kjenner seg igjen?

Min erfaring etter det første stevnet i styrkeløft, er at den negative stemmen ikke har vært like fremtredende som tidligere. Så, hva har skjedd med den overvektige jenta med dysleksi, som gruet seg til gymtimer på skolen og å fremføre/stå foran andre? Hun blekner mer og mer med tiden som går. Er fortsatt newbie, men skal trene og pushe meg så jævlig ut av komfortsonen!

Fuck cancer

En person som før var full av liv, er alvorlig syk. Å se denne personen i sykesengen trigget noe. Det kom en tåre etter besøket. Det skal nevnes at jeg ikke kjenner vedkommende så godt, men situasjonen var kjent, sett det før. Det gjør noe med deg å vite at personen som ligger i sykesengen fremfor deg, som puster og eksisterer, kanskje ikke lever om en uke eller en måned.. Kreft er en uforutsigbar sykdom. #fuckcancer

Mine tanker går til alle kreftrammede og pårørende.

Livet går videre

Stor jenta ja. 26 år, snart 27. Hmm. Hva ville storebror syntes om mine valg så langt i livet? Kanskje like greit å ikke vite.

Det er så klisjé at det er på grensen til kvalmt, men tror han hadde satt pris på at lillesøs lever livet, får nye erfaringer og opplever det livet har å tilby. Ikke bare eksisterer.

Aldri undertrykk sorgen. Det går for en stund, men før eller siden må en kjenne på sorgen og savnet for å komme videre, eller i hvert fall lære å leve med det. Det er tøft som faen, men livet går videre.