Fremhevet

Trening

Trening kan også være et hjelpemiddel mot depresjon, i tillegg til medikamenter. Trening kan bidra positivt for psyken. Har konkurrert i styrkeløft i ca. 1.5 år, og i løpet av den tiden har jeg opplevd både opp-og nedturer i sporten. Knebøy, benkpress og markløft er krevende øvelser, men gir enorm mestringfølelse når en klarer det.

I sommer holdt jeg på å slutte. Gikk på ei «litta» smell da vettu etter et stevne, og i perioden etter ble jeg nesten kvalm av tanken på bøy, benk og mark. Følelsen failure er kjip. Grein og kjørte bøy, that’s how I roll.. Kjører fortsatt bøy, dog mindre grining.

Selv om en ikke er den mest snakkesalige(tar litt tid ja), så kan en oppfatte menneskene rundt seg. Så langt virker styrkeløftmiljøet trivelig og trygt, og erru litt nervøs, er det gull verdt med et slikt miljø👍

Fremhevet

Tunge løft – mentalt sterkere?

Knebøy, benkpress og markløft. 3 øvelser. Mental helse. Er det mulig å løfte seg mentalt sterkere?

Jo tyngre løftene er, jo høyere blir stemmen i hodet som sier at du ikke klarer det. Den stemmen som er med deg 24/7 og som du daglig kjemper imot, en stemme som blir forsterket når du tviler på deg selv. Flere som kjenner seg igjen?

Min erfaring etter det første stevnet i styrkeløft, er at den negative stemmen ikke har vært like fremtredende som tidligere. Så, hva har skjedd med den overvektige jenta med dysleksi, som gruet seg til gymtimer på skolen og å fremføre/stå foran andre? Hun blekner mer og mer med tiden som går. Er fortsatt newbie, men skal trene og pushe meg så jævlig ut av komfortsonen!

Hundre kilo

1×1 100 kg i markløft. Andre gangen jeg prøver, men denne gangen uten tilsyn av en PT/trener. Teknikken har blitt bedre, men er ikke 100% perfekt. Jobber hardt for å få en best mulig teknikk.

Til tross for en lite flatterende grimase, to ulike sokker og en gjennomsiktig bukse som viser trusa og appelsinhuden, så er jeg rimelig fornøyd med å løfte 100 kg✌😅

Skittent løp..

Lørdag 6. mai er det dags for Råskinnet, et løp på ca. 9 km som inkluderer vann, gjørme og søle. Med andre ord, ingen vits å kle seg i snasent treningstøy da, det er jo tross alt et skittent løp med blod, svette og tårer – seff, skal ta det fullt ut✌

Skal nevnes at kondisen har sett bedre dager, og har heller ikke trent til dette løpet. Tar det litt på sparket 😂 Må jo ha det litt «moro» (noen kaller det døden). 

Vårens «gjørmefest» nærmer seg..

Tiden vil vise om det er noe tæl i denne gamle skrotten…

Fra 20 kg til 35 kg

Den følelsen når en tar 20 kg i benkpress og sliter, men ved siden av deg er det noen gutter som tar rundt 100 kg..😂 Men du sitter der da, andpusten og rød i trynet, og er fast bestemt på å fortsette selv om vekten ikke er noe å skryte av… 

Men det er noen uker siden nå, vekten er steget til 35 kg. Det går fremover:)

 

Fremgang.

For ca. 2 måneder siden utførte jeg knebøy for første gang med stang over skuldrene, bare stanga alene veier 20 kg, og det føltes helt sinnsykt tungt. Men den tid er forbi. I dag ble knebøy utført med 45 kg. Nå føles 20 kg nesten som ingenting. Hvis det fortsetter i den retningen, så blir det spennende å se hvor sterk kroppen er om ett år. 

Fremgang er stas:)

Setter veldig pris på den hjelpen jeg får mtp treningen:) 

Fremhevet

Take it up a notch. 

Større setemuskulatur er vel og bra, men føler at det blir litt snevert og overfladisk. Tenker at det er på tide å «take it up a notch». En sterk kropp er ikke å forakte. Mitt nye mål med treningen krever at man er tøff i hovudet –  et langsiktig mål. Kommer vel an på hvordan man definerer «tøff i hovudet», men føler at temperamentet mitt kanskje er en fordel, i forhold til det jeg skal bedrive tiden med fremover. Det er vel ikke til å «stikke under en stol» at Teig-slekta har et temperament, man bare ser det ikke så ofte. Når det først kommer frem, så er det ganske synlig.. 😂

Mens vi er inne på hvordan man er tøff i hovudet, kanskje det er på tide å bruke all den dritten som har skjedd i fortiden til noe mer fornuftig? Kanskje på tide å bruke de vonde følelsene til å prestere?

Kommer tilbake til hva mitt nye mål er..^^

Psykens effekt

Nå har det gått 3 timer siden siste måltid. Hva skal neste måltid bestå av? Er egentlig ikke så sulten, men skal spise hver 3.time. Hva skjer hvis jeg ikke spiser til planlagt tid? En skal spise når en faktisk er sulten, ikke fordi det er en «tvangstanke».

Stress er ubehagelig. Hva kan gjøres for å bli kvitt den ubehagelige følelsen? Spise! Det er «løsningen» (!), men er det en gunstig løsning på sikt? Innser fort at jeg ikke har ernært kroppen riktig, men latt følelsene styre mitt forhold til mat.

Matlysten er ikke helt på topp. Kan egentlig bare ta en kaffe med melk. Får energi av det. Skal løpe over en time, men det holder med den kaffen. Skal holde vekten nede. Føles godt å ha kontroll over matinntaket og treningen.

Kroppen føles sliten, men skal trene for det. Skal ikke droppe treningen «bare» fordi jeg er sliten, kanskje kroppen kvikner til når den er i aktivitet. For en stund går det greit, men etterhvert så føles kroppen tyngre og tyngre, og merker at treningen går utover min mentale helse. Blir fort irritert og trekker meg unna folk. Treningen og matrestriksjonene påvirker også utseendet. Ribbeina synes mer og ansiktet er mye mer markert, og det er egentlig ganske fint å være tynn. Men vet innerst inne at kroppen ikke er frisk – menstruasjonen er fraværende. 

Psykens effekt på kroppen har vært destruktiv på mange måter. Kroppen har ikke blitt behandlet så bra opp gjennom årene, men likevel fungerer den og tilvenner seg nye øvelser/belastninger fort. #påtideåtavarepåkroppen

Fremhevet

Støl..

Kort oppsummert: Klarer jeg noen gang å gå normalt igjen?:P

Stølheten sitter som et skudd, og begynte i setemuskulaturen og lårene. Men nå har stølheten inntatt ryggen og skuldrene også. Var på min første PT-time i går, det var heftig😅. Det kjennes i dag, å gå i trapper eller reise seg opp fra sofaen tar lengre tid enn normalt..

Det er lenge siden jeg har vært så sliten som i går, og svetten rant for å si det sånn. En av de virkelig tøffe øvelsene var utfall bakover i smithmaskin. Fikk opp pulsen, og trodde bena mine «sang på siste verset» en stund. Ja, det er en rimelig hard øvelse!

Variasjon er viktig med hensyn til motivasjon, og det faktum at kroppen vender seg fort til samme belastning/ øvelser over tid. Kanskje behovet for variasjon var på tide? Det kjennes sånn ut. Støl, støl og atter støl-  men jeg liker det;)

Takk til PT’en som pushet meg ut av komfortsonen:) Det var det behov for!

PS: Ikke undervurder kvinnelige PT’er. De er ganske så tøffe!