Serotonin og depresjon

Det er forskjell på forbigående sørgeprosesser og depresjon. Er det virkelig slik at depresjon kan være utløst av kjemiske endringer i hjernen(kjemisk ubalanse), som endrer måten man tenker på? Hjernen blir på en måte forstyrret? 

Serotonin er en signalsubstans som virker inn på de områdene hvor sinnstemingen og følelsene styres, men serotonin er også involvert i uro, irritabilitet og evnen til å tenke. Så, lave nivåer av serotonin gir blant annet økt uro og irritabilitet, økt risiko for depresjon? De vanligste antidepressive legemidlene «retter opp» den kjemiske ubalansen. Andre substanser som er viktig for den psykiske helsen er noradrenalin og dopamin, og er disse i ubalanse er symptomene nedsatt energi og tiltaksløshet.
Hvis man opplever flere traumatiske hendelser i livet, hvordan påvirker det hjernen på sikt? Kan det blant annet føre til serotonin mangel, som igjen endrer måten man tenker på?
Det skal nevnes at jeg hadde litt om serotonin i studietiden(det er noen år siden), og prøver å friske opp litt. Siden jeg ikke er den «skarpeste kniven i skuffen»(!), så beklager jeg eventuelle feil i blogginnlegget. Det er flott med tilbakemelding:)

Tidligere innleveringsoppgaver

Ernæring, min store lidenskap. Gikk gjennom noen tidligere innleveringsoppgaver fra studietiden, og det er noen oppgaver jeg husker bedre enn andre.

Mini-litteraturoppgaven – «miniversjon» av bacheloroppgaven.

ern-2600-minilitteraturoppgave

En annen oppgave, er om livsstilsendring. Det var vel siste studieåret, hvor pensum tok for seg blant annet livsstilsykdommer, vektreduksjon, ernæring i forhold til fysisk aktivitet osv.

ern6010-livsstilsendring

Må jo mimre litt nå som jeg begynner å dra på åra.

 

#Påtideåfriskeoppkunnskapen

Støl..

Kort oppsummert: Klarer jeg noen gang å gå normalt igjen?:P

Stølheten sitter som et skudd, og begynte i setemuskulaturen og lårene. Men nå har stølheten inntatt ryggen og skuldrene også. Var på min første PT-time i går, det var heftig😅. Det kjennes i dag, å gå i trapper eller reise seg opp fra sofaen tar lengre tid enn normalt..

Det er lenge siden jeg har vært så sliten som i går, og svetten rant for å si det sånn. En av de virkelig tøffe øvelsene var utfall bakover i smithmaskin. Fikk opp pulsen, og trodde bena mine «sang på siste verset» en stund. Ja, det er en rimelig hard øvelse!

Variasjon er viktig med hensyn til motivasjon, og det faktum at kroppen vender seg fort til samme belastning/ øvelser over tid. Kanskje behovet for variasjon var på tide? Det kjennes sånn ut. Støl, støl og atter støl-  men jeg liker det;)

Takk til PT’en som pushet meg ut av komfortsonen:) Det var det behov for!

PS: Ikke undervurder kvinnelige PT’er. De er ganske så tøffe!

Hvorfor trener du?

Mange grunner til å trene regelmessig, spesielt med tanke på hvor stillesittende hverdag mange har.

Men, hvorfor trener du egentlig? Er det på grunn av helseeffektene eller det estetiske? Trener du først og fremst for å se bra ut naken, mens helseeffektene kommer i annen rekke? Det er ikke noe galt med det, men for mange er det tabu å si at man trener nettopp for å se bra ut naken. Kanskje en er redd for å virke overfladisk..

Hva er målet med treningen? «Automatisk» ville jeg påpeket helseeffektene ved treningen. Det er det jeg vil si høyt, men skal innrømme at jeg også trener for å se bra ut. Ingen hemmelighet det. For eksempel, så er større setemuskulatur veldig ettertraktet, da min er «liten» fra naturens side(store lår og liten rumpe, noen som kjenner seg igjen?). Men, når det er nevnt, så er det mange fordeler med en sterkere setemuskulatur(ikke bare at det ser bedre ut), for eksempel å gå eller løpe i motbakker blir mindre anstrengende, og vi som bor på Auli er godt kjent med motbakker. Merker også at ryggen i mindre grad blir belastet når setemuskulaturen er sterkere. Må heller ikke glemme at trening generelt påvirker den psykiske helsen.

Så hvorfor trener du?

Noe av det sykeste 

Den følelsen når du legger deg frisk og rask, men våkner opp med smerter, kvalme og oppkast noen timer senere. Det har skjedd to ganger på ganske kort tid nå, at jeg har blitt dårlig. Våknet rundt kl. 07 i dag med intense magesmerter(det var noe av det sykeste). Det er ikke ofte jeg har opplevd slike smerter før, men kristi frelse det var pain altså. Wtf, hva er det som skjer? Skulle jeg stryke med eller? Uansett hvordan jeg lå, enten det var på siden eller på ryggen, ble det minimalt med søvn på grunn av smertene, og kvalmen var tilstede som bare det. Det var ikke meget dramatisk, men det var j*vlig ubehagelig.  

Eneste som hjelper, er søvn og doven Cola. Det er jo minimalt med ting som frister ved kvalme, men Cola fungerer alltid. Fikk heldigvis besøk av Jon Blund (!) tilslutt, det hjalp så det sang med litt søvn, føler en merkbar forbedring på formen nå.

Satse på at det er lenge til neste gang. #beståværefrisk

«Hvor får du selvbeherskelsen fra?»

«Hvor får du selvbeherskelsen fra?» Det spørsmålet fikk jeg fra en venninne. Hun siktet vel til at jeg har en tendens til å si «nei, takk» til noe søtt etter maten, og det faktum at jeg har klart å holde vekten noenlunde stabil de siste årene(selv om vekten har variert med noen kilo).

Hmm, hvor kommer selvbeherskelsen fra? Vanskelig spørsmål. Måtte reflektere litt for å si det sånn..

Overvekt, tatt i betraktning personlige erfaringer, bringer ingen positive minner. Det er realiteten. Ser jeg på barnebilder av meg selv, blir jeg bare irritert. Tykk, tykk og atter tykk. Kan vel si at en del av selvbeherskelsen kommer fra frykten for å bli tykk – igjen. Vil nevne at en ikke er dømt til å være ulykkelig selv om man er tykk. Men å bli mobbet i mer eller mindre 7 år pga.overvekt, setter sine spor. Det er min erfaring med å være overvektig.  That’s life.

Hmm. Ikke mitt stolteste øyeblikk. Potetgull var «bestekompis».

chubby2

Må jo ha med skrytebilde som viser hvordan kroppen ser ut i dag. Ikke det at jeg ser så forbaska bra ut nå, men det er i hvert fall en liten forbedring..

15368718_10211309284467647_1785329432_o

Selvbeherskelsen kommer også fra interessen for trening og ernæring, to faktorer som reduserer frykten for å bli tykk. Trening hjelper meg på måter som ikke kan beskrives, ikke bare fysisk, men også psykisk. Trening er min terapi, og for å få gode resultater av treningen og ikke minst holde vekten nede, så er kunnskap om ernæring viktig.

Så, selvbeherskelsen kommer kanskje fra frykt? Eller er svaret helt på trynet?

 

 

 

 

Brystsjekk

Det er viktig å sjekke brystene sine regelmessig, enten det er mammografi eller egenundersøkelse.

Sjekket brystene mine for ca. 2 uker siden på egenhånd(ja,det må gjøres), og fant en kul i høyre bryst. Tenkte for meg selv at: «Nei, du skal ikke være der!»

Med tanke på de krefttilfellene som har vært i familien min, så kunne jeg ikke unngå å tenke «brystkreft.» Ordnet time hos legen med en gang. 

Selve undersøkelen hos legen gikk greit, selv om det er uvant at en fremmed mann tar på steder, som er forbeholdt potensiell kjæreste.. 

Men gode nyheter: Ingen tegn på ondartet kul, men en godartet kul i bindevevet. Jeg har i tillegg holdt nøye oversikt over denne kulen, sjekket om den har endret størrelse eller om huden rundt har forandret seg.. 

Godartede kuler kan oppstå i for eksempel bindevevet eller fettvevet. Men det et alltid greit å sjekke det grundig.

Husk å sjekk brystene dine (eller få kjæresten til å gjøre det^^)