Fremhevet

Trening

Trening kan også være et hjelpemiddel mot depresjon, i tillegg til medikamenter. Trening kan bidra positivt for psyken. Har konkurrert i styrkeløft i ca. 1.5 år, og i løpet av den tiden har jeg opplevd både opp-og nedturer i sporten. Knebøy, benkpress og markløft er krevende øvelser, men gir enorm mestringfølelse når en klarer det.

I sommer holdt jeg på å slutte. Gikk på ei «litta» smell da vettu etter et stevne, og i perioden etter ble jeg nesten kvalm av tanken på bøy, benk og mark. Følelsen failure er kjip. Grein og kjørte bøy, that’s how I roll.. Kjører fortsatt bøy, dog mindre grining.

Selv om en ikke er den mest snakkesalige(tar litt tid ja), så kan en oppfatte menneskene rundt seg. Så langt virker styrkeløftmiljøet trivelig og trygt, og erru litt nervøs, er det gull verdt med et slikt miljø👍

Fremhevet

Medikament (mot depresjon)

Det blir ikke mye blogging om dagen, men i dag velger jeg å skrive litt. I 2 måneder har jeg brukt et medikament ved navn Brintellix, som benyttes mot depresjon. En kommer til et punkt i livet hvor noe må gjøres. Skal på ingen måte fraråde å gå til psykolog, men prating har aldri vært helt min ting. Brintellix er et nytt medikament med lite bivirkninger. Erfaringen så langt er positiv, dvs. er ikke like nedstemt som før. Vet ikke hvordan en skal beskrive depresjon, men det er helt jævlig, tungt og tar mye energi. Ingen skam å prøve medikamenter. Jeg har slitt i mange år, og for meg og mitt tilfelle har Brintellix hjulpet. Skal i første omgang bruke det frem til sommeren, tar en ny status da.

Mye mulig jeg ikke er tøff nok, siden valget falt på medikamentbruk, men til syvende og sist handler det om overlevelse.

Fremhevet

Resultat-laserbehandling

Før(venstre) og etter(høyre) bilde av behandling med fraksjonert co2 laser. Gått ca. 1,5 måned. Ser per dags dato ingen store forskjeller. Mulig arret har blitt litt jevnere. Kanskje trengs det noen måneder til før endelig resultat. Er uansett glad for at jeg prøvde behandlingen. Skal vel nevnes at jeg er litt tjukkere på høyre bilde, noe som kan gjøre at arret virker mer fremtredende.

Fremhevet

Endelig 😊

Det er en fantastisk følelse når kroppen endelig er i slaget. I hele sommer har hodet og kroppen vært sliten. I ettertid ser jeg i større grad sammenhengen mellom min prestasjon på stevne i juni og den dårlige formen som har regjert i sommer. Enten er jeg pingle(mye mulig altså), eller så var «turen i kjeller’n» litt i det meste laget, for å si det sånn. Det har tatt ca. 3 måneder for kroppen å komme i bedre form, fra begynnelsen av juni til september. Har rett og slett ikke klart å presse meg til nye perser og har generelt prestert dårligere på trening gjennom hele sommeren. Deltok på et stevne i slutten av august, men sleit der også. Serien i juni 102,5-57,5-155, men i august 102,5-55-140(prøvde 157.5 kg ML, men det gikk rett vest) Wtf, hva skjer?😥 Men vet nå at er det behov for ekstra krefter, så erre bare å ta seg en «tur i kjeller’n», men det er et sted en ikke burde være over lengre tid, og etter en tur dit er det behov for en sabla lang restitusjonstid både for kropp og sinn.

Kroppsvekta har vært en issue også, rundes tallet ned til 70 ish eller opp til +75 kg? 🙃 Orker ikke den skuffelsen med kroppsvekta fucker opp muligheten til kvalifisering med det første. En annen mulighet er vektklasse 84, bare bruke sabla lang tid på å bli sterk, men det går. Er for gammel til vektmaset, har slitt med vekta siden barneskolen.

Men nå er ihvertfall kroppen i mye bedre form og det føles meget bra 🙂Tålmodighet er viktig! Me happy☺☺

Nikotinfri

Vært nikotinfri i ca. 2 uker. Både kropp og sjel er happy for å slippe nikotin. Appen «Slutta» anbefales. Snus har vært en del av livet mitt siden jeg var 18 år. Hadde et opphold for noen år siden(skulle egentlig slutte dengang, men det gikk til helvete..) Får prøve igjen nå da. Siden jeg legger ned så mye tid i trening og mat, og skal være med på nytt stevne i juni, så er det greit å ta vare på helsa på sikt. Blir jo ikke yngre heller. Halla 28 år om ca. 4 måneder. ✌

Fremhevet

Tunge løft – mentalt sterkere?

Knebøy, benkpress og markløft. 3 øvelser. Mental helse. Er det mulig å løfte seg mentalt sterkere?

Jo tyngre løftene er, jo høyere blir stemmen i hodet som sier at du ikke klarer det. Den stemmen som er med deg 24/7 og som du daglig kjemper imot, en stemme som blir forsterket når du tviler på deg selv. Flere som kjenner seg igjen?

Min erfaring etter det første stevnet i styrkeløft, er at den negative stemmen ikke har vært like fremtredende som tidligere. Så, hva har skjedd med den overvektige jenta med dysleksi, som gruet seg til gymtimer på skolen og å fremføre/stå foran andre? Hun blekner mer og mer med tiden som går. Er fortsatt newbie, men skal trene og pushe meg så jævlig ut av komfortsonen!

Sykelig opptatt av sunn mat

Ortoreksi er en tilstand hvor vedkommende er sykelig opptatt av sunn mat. Per dags dato er ortoreksi ikke en diagnose.

En person med ortoreksi er ikke nødvendigvis opptatt av å gå ned i vekt, men å spise riktig  og «rent» – matens kvalitet er hovedfokus. Det kan innebære at vedkommende tilbereder maten på en spesifikk måte, utelater matvarer/matvaregrupper osv. Spise sunt er gunstig for helsen, men ved ortoreksi kan fokuset på å spise sunt utvikle seg til tvangstanker/sykelig fiksering, noe som kan påvirke andre deler av livet, for eksempel sosialt. Skyldfølelse ved utskeielser er også vanlig. Det er ikke det samme som å si at hvis du spiser litt for mye én dag og får dårlig samvittighet, så har du ortoreksi. 

Mat som er så naturlig og essensielt for å overleve, men samtidig så «komplisert» på mange måter. Hva er det dagens samfunn gjør med oss mennesker?

Serotonin og depresjon

Det er forskjell på forbigående sørgeprosesser og depresjon. Er det virkelig slik at depresjon kan være utløst av kjemiske endringer i hjernen(kjemisk ubalanse), som endrer måten man tenker på? Hjernen blir på en måte forstyrret? 

Serotonin er en signalsubstans som virker inn på de områdene hvor sinnstemingen og følelsene styres, men serotonin er også involvert i uro, irritabilitet og evnen til å tenke. Så, lave nivåer av serotonin gir blant annet økt uro og irritabilitet, økt risiko for depresjon? De vanligste antidepressive legemidlene «retter opp» den kjemiske ubalansen. Andre substanser som er viktig for den psykiske helsen er noradrenalin og dopamin, og er disse i ubalanse er symptomene nedsatt energi og tiltaksløshet.
Hvis man opplever flere traumatiske hendelser i livet, hvordan påvirker det hjernen på sikt? Kan det blant annet føre til serotonin mangel, som igjen endrer måten man tenker på?
Det skal nevnes at jeg hadde litt om serotonin i studietiden(det er noen år siden), og prøver å friske opp litt. Siden jeg ikke er den «skarpeste kniven i skuffen»(!), så beklager jeg eventuelle feil i blogginnlegget. Det er flott med tilbakemelding:)

Fremhevet

Tidligere innleveringsoppgaver

Ernæring, min store lidenskap. Gikk gjennom noen tidligere innleveringsoppgaver fra studietiden, og det er noen oppgaver jeg husker bedre enn andre.

Mini-litteraturoppgaven – «miniversjon» av bacheloroppgaven.

ern-2600-minilitteraturoppgave

En annen oppgave, er om livsstilsendring. Det var vel siste studieåret, hvor pensum tok for seg blant annet livsstilsykdommer, vektreduksjon, ernæring i forhold til fysisk aktivitet osv.

ern6010-livsstilsendring

Må jo mimre litt nå som jeg begynner å dra på åra.

 

#Påtideåfriskeoppkunnskapen

Fremhevet

Støl..

Kort oppsummert: Klarer jeg noen gang å gå normalt igjen?:P

Stølheten sitter som et skudd, og begynte i setemuskulaturen og lårene. Men nå har stølheten inntatt ryggen og skuldrene også. Var på min første PT-time i går, det var heftig😅. Det kjennes i dag, å gå i trapper eller reise seg opp fra sofaen tar lengre tid enn normalt..

Det er lenge siden jeg har vært så sliten som i går, og svetten rant for å si det sånn. En av de virkelig tøffe øvelsene var utfall bakover i smithmaskin. Fikk opp pulsen, og trodde bena mine «sang på siste verset» en stund. Ja, det er en rimelig hard øvelse!

Variasjon er viktig med hensyn til motivasjon, og det faktum at kroppen vender seg fort til samme belastning/ øvelser over tid. Kanskje behovet for variasjon var på tide? Det kjennes sånn ut. Støl, støl og atter støl-  men jeg liker det;)

Takk til PT’en som pushet meg ut av komfortsonen:) Det var det behov for!

PS: Ikke undervurder kvinnelige PT’er. De er ganske så tøffe!