Fremhevet

Livet med sorgen

Når en mister et menneske som står en nær, så påvirker det livet. Den dagen broren min døde, døde en del av meg også. Skal ikke skrive på deres vegne, men vil nå tro at foreldrene mine og søsknene mine opplevde noe av det samme. Det kan gå lang tid mellom hver gang jeg besøker graven hans. Er det ikke rart, siden jeg savner han så mye? Hvorfor ikke oftere? Er det livet som kommer i veien, eller smerten jeg føler når bekreftelsen på at han er død er rett foran meg? Begger deler? Jeg får dårlig samvittighet for å leve videre, men samtidig hadde han nok satt pris på at jeg gjør det. Det er ikke meningen å «rulle rundt» i selvmedlidenhet, men sorgen kan være komplisert. Uansett hva som skjer kommer det alltid til å være et tomrom i livet mitt, skulle så gjerne ønske at han levde. At han kunne vært med til USA, på bursdagsfeiringer, jul, familiesammenkomster.. Hvis han hadde vært i live i dag, hva hadde han gjort da?

I perioder har jeg bilder av han fremme, men når påminnelsen om at han ikke er blant oss blir for tøff, legges bildene bort. Jeg har ikke akseptert at han er død, men må leve med sorgen hver dag. Bare de som har opplevd å miste noen skjønner hva jeg mener, men igjen, alle bearbeider og lever med sorg forskjellig. Men, en ting er sikkert, ingen skal dø 24 år gammel. Vi sees igjen storebror, men først skal jeg leve (prøve, selv om ting ikke går som planlagt) ❤

Fremhevet

Trening

Trening kan også være et hjelpemiddel mot depresjon, i tillegg til medikamenter. Trening kan bidra positivt for psyken. Har konkurrert i styrkeløft i ca. 1.5 år, og i løpet av den tiden har jeg opplevd både opp-og nedturer i sporten. Knebøy, benkpress og markløft er krevende øvelser, men gir enorm mestringfølelse når en klarer det.

I sommer holdt jeg på å slutte. Gikk på ei «litta» smell da vettu etter et stevne, og i perioden etter ble jeg nesten kvalm av tanken på bøy, benk og mark. Følelsen failure er kjip. Grein og kjørte bøy, that’s how I roll.. Kjører fortsatt bøy, dog mindre grining.

Selv om en ikke er den mest snakkesalige(tar litt tid ja), så kan en oppfatte menneskene rundt seg. Så langt virker styrkeløftmiljøet trivelig og trygt, og erru litt nervøs, er det gull verdt med et slikt miljø👍

Fremhevet

Medikament (mot depresjon)

Det blir ikke mye blogging om dagen, men i dag velger jeg å skrive litt. I 2 måneder har jeg brukt et medikament ved navn Brintellix, som benyttes mot depresjon. En kommer til et punkt i livet hvor noe må gjøres. Skal på ingen måte fraråde å gå til psykolog, men prating har aldri vært helt min ting. Brintellix er et nytt medikament med lite bivirkninger. Erfaringen så langt er positiv, dvs. er ikke like nedstemt som før. Vet ikke hvordan en skal beskrive depresjon, men det er helt jævlig, tungt og tar mye energi. Ingen skam å prøve medikamenter. Jeg har slitt i mange år, og for meg og mitt tilfelle har Brintellix hjulpet. Skal i første omgang bruke det frem til sommeren, tar en ny status da.

Mye mulig jeg ikke er tøff nok, siden valget falt på medikamentbruk, men til syvende og sist handler det om overlevelse.

Fremhevet

Resultat-laserbehandling

Før(venstre) og etter(høyre) bilde av behandling med fraksjonert co2 laser. Gått ca. 1,5 måned. Ser per dags dato ingen store forskjeller. Mulig arret har blitt litt jevnere. Kanskje trengs det noen måneder til før endelig resultat. Er uansett glad for at jeg prøvde behandlingen. Skal vel nevnes at jeg er litt tjukkere på høyre bilde, noe som kan gjøre at arret virker mer fremtredende.

Fremhevet

Skam

Det siste en person som har blitt mobbet skal føle er skam. Men, det er en viss skam og flauhet knyttet til det å være et mobbeoffer, føler den. Skammen eksisterer og «beviser» min oppvekst som et svakt barn. Var du ikke sterk nok til å forsvare deg? Var du så ubetydelig for de andre at du like gjerne kunne få påpekt dine svakheter gjennom flere år? Mobbing kommer alltid til å være en svakhet og noe jeg gruer meg til å fortelle nye mennesker i mitt liv. For å virkelig bli kjent med andre mennesker er barndommen en sentral del å snakke om. Vel, det er større sjanse for at jeg skremmer vekk nye mennesker.
Noe av grunnen til at jeg skriver om mobbing er for å herdes. Bli tøffere i hodet. Kanskje finnes det noen sjeler der ute som kjenner seg igjen også.

Det hjelper ikke å sutre over fortiden, men det er sabla mye bagasje. Mye som skjedde frem til jeg var 13 år. Mye av ungdomstiden husker jeg ikke. Prøver å huske, men det er mye som bare er svart. Kanskje jeg ikke vil huske heller.
Vil jo leve, ikke bare eksistere.

Fremhevet

Endelig 😊

Det er en fantastisk følelse når kroppen endelig er i slaget. I hele sommer har hodet og kroppen vært sliten. I ettertid ser jeg i større grad sammenhengen mellom min prestasjon på stevne i juni og den dårlige formen som har regjert i sommer. Enten er jeg pingle(mye mulig altså), eller så var «turen i kjeller’n» litt i det meste laget, for å si det sånn. Det har tatt ca. 3 måneder for kroppen å komme i bedre form, fra begynnelsen av juni til september. Har rett og slett ikke klart å presse meg til nye perser og har generelt prestert dårligere på trening gjennom hele sommeren. Deltok på et stevne i slutten av august, men sleit der også. Serien i juni 102,5-57,5-155, men i august 102,5-55-140(prøvde 157.5 kg ML, men det gikk rett vest) Wtf, hva skjer?😥 Men vet nå at er det behov for ekstra krefter, så erre bare å ta seg en «tur i kjeller’n», men det er et sted en ikke burde være over lengre tid, og etter en tur dit er det behov for en sabla lang restitusjonstid både for kropp og sinn.

Kroppsvekta har vært en issue også, rundes tallet ned til 70 ish eller opp til +75 kg? 🙃 Orker ikke den skuffelsen med kroppsvekta fucker opp muligheten til kvalifisering med det første. En annen mulighet er vektklasse 84, bare bruke sabla lang tid på å bli sterk, men det går. Er for gammel til vektmaset, har slitt med vekta siden barneskolen.

Men nå er ihvertfall kroppen i mye bedre form og det føles meget bra 🙂Tålmodighet er viktig! Me happy☺☺

Fremhevet

Laserbehandling

For en uke siden ble det utført laserbehandling på arret mitt. Det er ca. 10 år siden forrige behandling med laser, dengang uten nevneverdig hell. Behandlingen nå i 2018 heter fraksjonert CO2 laserbehandling. De første dagene var arret rødt og hovent. Det kan ta måneder før det endelige resultatet. Noen uker før laserbehandlingen ble arret smurt med Airol krem,(A vitaminsyre) som bl.a. stimulerer kollagenproduksjonen. Legger ved bilde av det endelige resultatet om 2-3 måneder. Arret blir aldri helt borte, men det er lov å håpe at behandlingen reduserer synligheten noe. Siden det er en ganske sterk laser er det vanlig med bare 1-2 behandlinger. Arret er på magen og huden der tåler en trøkk for å si det sånn.