Skam

Det siste en person som har blitt mobbet skal føle er skam. Men, det er en viss skam og flauhet knyttet til det å være et mobbeoffer, føler den. Skammen eksisterer og «beviser» min oppvekst som et svakt barn. Var du ikke sterk nok til å forsvare deg? Var du så ubetydelig for de andre at du like gjerne kunne få påpekt dine svakheter gjennom flere år? Mobbing kommer alltid til å være en svakhet og noe jeg gruer meg til å fortelle nye mennesker i mitt liv. For å virkelig bli kjent med andre mennesker er barndommen en sentral del å snakke om. Vel, det er større sjanse for at jeg skremmer vekk nye mennesker.
Noe av grunnen til at jeg skriver om mobbing er for å herdes. Bli tøffere i hodet. Kanskje finnes det noen sjeler der ute som kjenner seg igjen også.

Det hjelper ikke å sutre over fortiden, men det er sabla mye bagasje. Mye som skjedde frem til jeg var 13 år. Mye av ungdomstiden husker jeg ikke. Prøver å huske, men det er mye som bare er svart. Kanskje jeg ikke vil huske heller.
Vil jo leve, ikke bare eksistere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s