«Snømåking er for menn»

«Snømåking er for menn», sier kvinnen med maskuline hender. Ja da, styrketrening gir litt av hvert. 

Snømåking er tungt AF. Tidligere har jeg holdt det gående i ca. 10 min før jeg «stryker med». Puster og peser og kaver rundt i snøen. I dag holdt jeg ut i 30 min. Not bad. Det er awesome når treningen viser sin effekt ved andre aktiviteter. 

Træler i hendene er kanskje ikke så stas(og feminint), men det er et resultat av all min tid med tunge vektstenger. Har dreisen på stanga nå😂 Skal ikke kimse av kvinner med maskuline hender..

Sykelig opptatt av sunn mat

Ortoreksi er en tilstand hvor vedkommende er sykelig opptatt av sunn mat. Per dags dato er ortoreksi ikke en diagnose.

En person med ortoreksi er ikke nødvendigvis opptatt av å gå ned i vekt, men å spise riktig  og «rent» – matens kvalitet er hovedfokus. Det kan innebære at vedkommende tilbereder maten på en spesifikk måte, utelater matvarer/matvaregrupper osv. Spise sunt er gunstig for helsen, men ved ortoreksi kan fokuset på å spise sunt utvikle seg til tvangstanker/sykelig fiksering, noe som kan påvirke andre deler av livet, for eksempel sosialt. Skyldfølelse ved utskeielser er også vanlig. Det er ikke det samme som å si at hvis du spiser litt for mye én dag og får dårlig samvittighet, så har du ortoreksi. 

Mat som er så naturlig og essensielt for å overleve, men samtidig så «komplisert» på mange måter. Hva er det dagens samfunn gjør med oss mennesker?

Fremhevet

Take it up a notch. 

Større setemuskulatur er vel og bra, men føler at det blir litt snevert og overfladisk. Tenker at det er på tide å «take it up a notch». En sterk kropp er ikke å forakte. Mitt nye mål med treningen krever at man er tøff i hovudet –  et langsiktig mål. Kommer vel an på hvordan man definerer «tøff i hovudet», men føler at temperamentet mitt kanskje er en fordel, i forhold til det jeg skal bedrive tiden med fremover. Det er vel ikke til å «stikke under en stol» at Teig-slekta har et temperament, man bare ser det ikke så ofte. Når det først kommer frem, så er det ganske synlig.. 😂

Mens vi er inne på hvordan man er tøff i hovudet, kanskje det er på tide å bruke all den dritten som har skjedd i fortiden til noe mer fornuftig? Kanskje på tide å bruke de vonde følelsene til å prestere?

Kommer tilbake til hva mitt nye mål er..^^

Psykens effekt

Nå har det gått 3 timer siden siste måltid. Hva skal neste måltid bestå av? Er egentlig ikke så sulten, men skal spise hver 3.time. Hva skjer hvis jeg ikke spiser til planlagt tid? En skal spise når en faktisk er sulten, ikke fordi det er en «tvangstanke».

Stress er ubehagelig. Hva kan gjøres for å bli kvitt den ubehagelige følelsen? Spise! Det er «løsningen» (!), men er det en gunstig løsning på sikt? Innser fort at jeg ikke har ernært kroppen riktig, men latt følelsene styre mitt forhold til mat.

Matlysten er ikke helt på topp. Kan egentlig bare ta en kaffe med melk. Får energi av det. Skal løpe over en time, men det holder med den kaffen. Skal holde vekten nede. Føles godt å ha kontroll over matinntaket og treningen.

Kroppen føles sliten, men skal trene for det. Skal ikke droppe treningen «bare» fordi jeg er sliten, kanskje kroppen kvikner til når den er i aktivitet. For en stund går det greit, men etterhvert så føles kroppen tyngre og tyngre, og merker at treningen går utover min mentale helse. Blir fort irritert og trekker meg unna folk. Treningen og matrestriksjonene påvirker også utseendet. Ribbeina synes mer og ansiktet er mye mer markert, og det er egentlig ganske fint å være tynn. Men vet innerst inne at kroppen ikke er frisk – menstruasjonen er fraværende. 

Psykens effekt på kroppen har vært destruktiv på mange måter. Kroppen har ikke blitt behandlet så bra opp gjennom årene, men likevel fungerer den og tilvenner seg nye øvelser/belastninger fort. #påtideåtavarepåkroppen

Newbie

Å være nybegynner, såkalt «newbie», er litt skummely ja. Ingenting jeg frykter mer om dagen enn utfall bakover i smithmaskin.. Skumle saker. Må for all del ikke glemme knebøy med stang. Jada, var redd for det også (redd for å tippe bakover😂), men nå begynner jeg å bli «venn» med knebøy(«vennskapet» kommer sakte, men sikkert). Skal ikke kimse av stahet. Kan komme langt med det. 

Styrketrening generelt er ganske nytt, og det kan være litt demotiverende å være helt fersk(kan ingenting), men alle må jo starte et sted. Prøve nye ting, få erfaring og ikke minst veiledning.

Kanskje det å sette opp konkrete mål, uansett hva du driver med, kan gi den motivasjonsboosten du trenger? Da har du noe å jobbe etter. «Itjnå som kjæm tå sæ sjøl.»

Fremhevet

Én setning..

Det er nå slik en gang at skrivefeilene eksisterer i aller høyeste grad (skal ikke se bort fra at det er noen skrivefeil i dette blogginnlegget også..) Nei, droppet ikke ut av skolen altså, men det er slik at dysleksien har et eksponeringsbehov fra en tid til en annen, noe dyslektikere er godt kjent med. Og når det kommer til lesing, så er dysleksien på plass der også. Trofast med andre ord.

Dette skjedde nylig, skulle lese en bok høyt for en gutt på 4 år. Ikke noe avanserte greier, en enkel barnebok. Regnet med at det skulle gå smooth. Tja.. Det gikk smooth «for en staket stund», men så er det denne dysleksien da, og det var snakk om én setning. Én setning som jeg ikke forsto sammenhengen av, og dermed ikke evnet å uttale riktig(tok bare litt tid..) Tror jeg ble «noen år eldre» før jeg klarte å uttale den setningen riktig. Tenkte bare: «Takk gud for at han ikke kan lese, og forhåpentligvis ikke hører så nøye etter.» Kleint da, 26 år og det skal én setning til for at jeg blir satt ut.. Yey. Sånn går no dagan.

#evneveiklivetut #slutteraldriåleseogskrive