Støl..

Kort oppsummert: Klarer jeg noen gang å gå normalt igjen?:P

Stølheten sitter som et skudd, og begynte i setemuskulaturen og lårene. Men nå har stølheten inntatt ryggen og skuldrene også. Var på min første PT-time i går, det var heftig😅. Det kjennes i dag, å gå i trapper eller reise seg opp fra sofaen tar lengre tid enn normalt..

Det er lenge siden jeg har vært så sliten som i går, og svetten rant for å si det sånn. En av de virkelig tøffe øvelsene var utfall bakover i smithmaskin. Fikk opp pulsen, og trodde bena mine «sang på siste verset» en stund. Ja, det er en rimelig hard øvelse!

Variasjon er viktig med hensyn til motivasjon, og det faktum at kroppen vender seg fort til samme belastning/ øvelser over tid. Kanskje behovet for variasjon var på tide? Det kjennes sånn ut. Støl, støl og atter støl-  men jeg liker det;)

Takk til PT’en som pushet meg ut av komfortsonen:) Det var det behov for!

PS: Ikke undervurder kvinnelige PT’er. De er ganske så tøffe!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s