Serotonin og depresjon

Det er forskjell på forbigående sørgeprosesser og depresjon. Er det virkelig slik at depresjon kan være utløst av kjemiske endringer i hjernen(kjemisk ubalanse), som endrer måten man tenker på? Hjernen blir på en måte forstyrret? 

Serotonin er en signalsubstans som virker inn på de områdene hvor sinnstemingen og følelsene styres, men serotonin er også involvert i uro, irritabilitet og evnen til å tenke. Så, lave nivåer av serotonin gir blant annet økt uro og irritabilitet, økt risiko for depresjon? De vanligste antidepressive legemidlene «retter opp» den kjemiske ubalansen. Andre substanser som er viktig for den psykiske helsen er noradrenalin og dopamin, og er disse i ubalanse er symptomene nedsatt energi og tiltaksløshet.
Hvis man opplever flere traumatiske hendelser i livet, hvordan påvirker det hjernen på sikt? Kan det blant annet føre til serotonin mangel, som igjen endrer måten man tenker på?
Det skal nevnes at jeg hadde litt om serotonin i studietiden(det er noen år siden), og prøver å friske opp litt. Siden jeg ikke er den «skarpeste kniven i skuffen»(!), så beklager jeg eventuelle feil i blogginnlegget. Det er flott med tilbakemelding:)

Fremhevet

Tidligere innleveringsoppgaver

Ernæring, min store lidenskap. Gikk gjennom noen tidligere innleveringsoppgaver fra studietiden, og det er noen oppgaver jeg husker bedre enn andre.

Mini-litteraturoppgaven – «miniversjon» av bacheloroppgaven.

ern-2600-minilitteraturoppgave

En annen oppgave, er om livsstilsendring. Det var vel siste studieåret, hvor pensum tok for seg blant annet livsstilsykdommer, vektreduksjon, ernæring i forhold til fysisk aktivitet osv.

ern6010-livsstilsendring

Må jo mimre litt nå som jeg begynner å dra på åra.

 

#Påtideåfriskeoppkunnskapen

Fremhevet

«Skal du bare gi opp?»

Hmm, skal du det? Er du en slik person som gir opp så fort du møter litt motgang?

Hjernen påvirker hvordan vi takler motgang, men også livet generelt. Det er spesielt én stemme, som er en skikkelig j*vel, og som påvirker negativt hvordan man takler livet: «Du klarer ingenting», «du er ikke verdt noe», «kanskje det beste er å ta ditt eget liv, så slipper du å være en belastning for andre». Den stemmen er ingen spøk. Livet er hardt, og ingen av oss kommer til å overleve, vi alle skal dø en dag. Noen tidligere enn andre..

Husker en av de siste gangene jeg så min bror før han døde, han lå i sykesengen på Radiumhospitalet, blek og avmagret. Kreften hadde spredd seg og han hadde ikke lenge igjen å leve.. Noen av mine siste ord til han var: «Jeg er glad i deg.» Var ikke stort mer jeg klarte å si, selv om jeg visste at han snart skulle dø.

Jeg er 26 år nå. Han ble bare 24 år.

Vi som lever uten alvorlig sykdom og har muligheten til å bli gamle, er ufattelige heldige, selv om vi møter motgang i livet.

Hvordan du lever livet og takler motgang, er opp til deg selv.

«Skal du bare gi opp?»

Fremhevet

Støl..

Kort oppsummert: Klarer jeg noen gang å gå normalt igjen?:P

Stølheten sitter som et skudd, og begynte i setemuskulaturen og lårene. Men nå har stølheten inntatt ryggen og skuldrene også. Var på min første PT-time i går, det var heftig😅. Det kjennes i dag, å gå i trapper eller reise seg opp fra sofaen tar lengre tid enn normalt..

Det er lenge siden jeg har vært så sliten som i går, og svetten rant for å si det sånn. En av de virkelig tøffe øvelsene var utfall bakover i smithmaskin. Fikk opp pulsen, og trodde bena mine «sang på siste verset» en stund. Ja, det er en rimelig hard øvelse!

Variasjon er viktig med hensyn til motivasjon, og det faktum at kroppen vender seg fort til samme belastning/ øvelser over tid. Kanskje behovet for variasjon var på tide? Det kjennes sånn ut. Støl, støl og atter støl-  men jeg liker det;)

Takk til PT’en som pushet meg ut av komfortsonen:) Det var det behov for!

PS: Ikke undervurder kvinnelige PT’er. De er ganske så tøffe!

Fremhevet

Hvorfor trener du?

Mange grunner til å trene regelmessig, spesielt med tanke på hvor stillesittende hverdag mange har.

Men, hvorfor trener du egentlig? Er det på grunn av helseeffektene eller det estetiske? Trener du først og fremst for å se bra ut naken, mens helseeffektene kommer i annen rekke? Det er ikke noe galt med det, men for mange er det tabu å si at man trener nettopp for å se bra ut naken. Kanskje en er redd for å virke overfladisk..

Hva er målet med treningen? «Automatisk» ville jeg påpeket helseeffektene ved treningen. Det er det jeg vil si høyt, men skal innrømme at jeg også trener for å se bra ut. Ingen hemmelighet det. For eksempel, så er større setemuskulatur veldig ettertraktet, da min er «liten» fra naturens side(store lår og liten rumpe, noen som kjenner seg igjen?). Men, når det er nevnt, så er det mange fordeler med en sterkere setemuskulatur(ikke bare at det ser bedre ut), for eksempel å gå eller løpe i motbakker blir mindre anstrengende, og vi som bor på Auli er godt kjent med motbakker. Merker også at ryggen i mindre grad blir belastet når setemuskulaturen er sterkere. Må heller ikke glemme at trening generelt påvirker den psykiske helsen.

Så hvorfor trener du?

Noe av det sykeste 

Den følelsen når du legger deg frisk og rask, men våkner opp med smerter, kvalme og oppkast noen timer senere. Det har skjedd to ganger på ganske kort tid nå, at jeg har blitt dårlig. Våknet rundt kl. 07 i dag med intense magesmerter(det var noe av det sykeste). Det er ikke ofte jeg har opplevd slike smerter før, men kristi frelse det var pain altså. Wtf, hva er det som skjer? Skulle jeg stryke med eller? Uansett hvordan jeg lå, enten det var på siden eller på ryggen, ble det minimalt med søvn på grunn av smertene, og kvalmen var tilstede som bare det. Det var ikke meget dramatisk, men det var j*vlig ubehagelig.  

Eneste som hjelper, er søvn og doven Cola. Det er jo minimalt med ting som frister ved kvalme, men Cola fungerer alltid. Fikk heldigvis besøk av Jon Blund (!) tilslutt, det hjalp så det sang med litt søvn, føler en merkbar forbedring på formen nå.

Satse på at det er lenge til neste gang. #beståværefrisk