Ja da…

Ja da, her sitter jeg. Snart 26 år, bor hjemme, har ikke fast jobb og må ikke glemme at jeg per dags dato ikke vet hva jeg vil jobbe med. Trur du det er kjipt eller, at etter så mange år jeg har vandret på denne jord (heldigvis ikke like lenge som dinosaurene), så vet jeg ennå ikke hva jeg vil jobbe med.  Ja, min drøm er, eller var ernæringsrådgiver, men nå er jeg usikker. Vet ikke helt hva som skjedde, men jeg datt rett og sett av hele lasset. Noe av forklaringen kan være at jeg har ernæring så langt oppi halsen, at det er like før jeg blir kvalt. Det er overalt blader, TV, blogger…

Kanskje jeg trenger litt betenkingstid, få ernæring litt på avstand og finne ut hva jeg virkelig vil jobbe med. Trening og ernæring er en stor interesse, men nå føles det mer som noe jeg vil drive med på fritiden, ikke jobbe med. Jeg har vurdert PT- kurs, noe jeg kan ta etterhvert. Å være personlig trener virker meget spennende og jeg elsker å være i aktivitet. Som nevnt i tidligere blogginnlegg, så er jeg med i et prosjekt som har fokus på helse og har fått testet det å jobbe som ernæringsrådgiver. Kjempe fin mulighet og jeg er glad for å ha vært med i prosjektet, men det traff meg ikke i hjertet (beklager for sentimental setning). Det er jo på jobben en tilbringer mest tid, og da er det viktig at det er noe en trives med og at det føles riktig. Kanskje en ikke får drømmejobben med en gang, men det er dumt å gi seg når en møter litt motgang. Øvelse gjør mester, en må prøve flere ganger før lykken treffer (ikke alltid, men de fleste gangene).

Jeg har også fått prøvevakter, noe som er helt nytt for meg. Så i morgen, torsdag og fredag er det prøvevakter:)