Kommunikasjon- Klientsamtale

Ok, jeg vet det er en måned til, men jeg har så smått begynt å forberede meg allerede til jobben. Det innebærer blant annet at jeg går i gjennom en del papirer fra studiet. Og det er en del for å si det mildt. «Grunnleggende kommunikasjonsteori», «profesjonell kommunikasjon», «psykologi» er bare litt av det jeg går i gjennom. Må heller ikke glemme generell ernæring da. Det er så mye mer. Klientsamtaler er en del av jobben som ernæringsrådgiver og er viktig for å kartlegge kostholdet til klienten. En ting som er sikkert, er at kosthold er ganske personlig og sensitivt. Det er mange som kvier seg for å fortelle hva de spiser, og da mener jeg hele sannheten. Det er for eksempel lett å underestimere hva en spiser, at en oppgir at en spiser mindre energi enn det som faktisk stemmer med virkeligheten. Det gir feilopplysninger om kostholdet, som igjen påvirker videre arbeid med kosten.

Det er mye som kan skjule seg bak en persons kosthold/spisemønster, og med det «skjule» så tenker jeg på at kostholdet er et resultat av hvordan en person har det innvendig, følelsesmessig. Kanskje ikke alltid, men det hender. Personer med spiseforstyrrelser, som for eksempel anoreksia, spiser ikke nødvendigvis minimalt og trener mye bare for å bli tynn, selv om det er det som er mest sannsynlig, men det kan også ligge andre årsaker bak, som overgrep eller mobbing. Det strenge treningsregimet og kostholdet blir et sted hvor personen kan ta kontroll og/eller få utløp for sine følelser. Så kostholdet kan være et resultat av mange psykologiske faktorer, og det kan i enkelte tilfeller være behov for at klienten henvises videre til psykolog.

Et annet tilfelle hvor en person kan få utløp for sine følelser gjennom kostholdet er ved overspising. Mange for eksempel overspiser for å «lindre smerten», men det er aldri en langvarig lindring. En overvektig person som søker råd/hjelp hos en ernæringsveileder for å gå ned i vekt, må kanskje også henvises videre til psykolog for å ta tak i de psykologiske faktorene som utløser denne trangen til å overspise. For en som overspiser, så er kostholdet meget privat og da nytter det ikke å «rakke» ned på vedkommende om at det er de dårlige uvanene som er årsaken til vektproblemene, for klienten er nok smertelig klar over det og er flau over situasjonen. Hvis jeg som ernæringsrådgiver sier til klienten: «Det er ikke rart du er tykk når du spiser en 200 g melkesjokolade hver kveld, det vil gi et energioverskudd på ca. 1000 kcal per dag, kutt ut med det du, så går du ned i vekt!» Det er ikke særlig pent og jeg går rett til «angrep» på klienten. Klienten kan gå i forsvarsposisjon, noe som gjør det vanskelig å kartlegge kostholdet. Det å ha en god dialog med klienten er viktig, og det er den eneste måten å få riktig informasjon om kostholdet på. Det gjelder å ordlegge seg forsiktig. For eksempel, sier jeg til en klient: «Når spiste du frokost?» Her antar jeg at klienten spiser frokost. Hva gjør vel det? Hva om klienten vanligvis ikke spiser frokost da? Slik kan vedkommende oppfatte det å ikke spise frokost som noe unormalt/galt, og dermed føles det som et «angrep». Det kan føre til at klienten gir feilinformasjon om kostholdet, unøyaktige opplysninger. Det gjør jobben å kartlegge et kosthold vanskelig, som igjen påvirker videre arbeid i form av kostholdsendringer.

Kan vel konkludere med at kommunikasjon er viktig og er avgjørende for et godt resultat, spesielt i forhold til den hjelpen en ernæringsrådgiver kan tilby.