Ernæring

Ernæring, som jeg har nevnt hundre ganger før (holder tellingen jeg vettu), er et komplekst tema. Ja da, det er ikke så himla vanskelig å spise, i og for seg, men det å sette sammen et kosthold som skal oppfylle kroppens behov for næringsstoffer, kan være utfordrende. Jeg trodde at ernæringsstudiet hovedsakelig  besto av generell ernæring, altså læren om næringsstoffenes effekt på helsen. Men det er så mye mer, som for eksempel biokjemi (brukt mye tid på det), vitenskap og metode, kommunikasjon, psykologi osv. Jeg kunne ramset opp mye mer. Varigheten på studiet avgjør hva og hvor mye en skal lære. Nå tok jeg 3-årig bachelorutdanning og anser det selv som en bedre utdanning hvor jeg har lært ekstremt mye.

Jeg vil gjerne komme med råd og skrive om ernæring i min blogg, men er veldig forsiktig. Det skrives så mye useriøst om ernæring i media, noe som fører til mye fortvilelse rundt mat og helse. Hva er sunt, hva er ikke sunt? En ting er sunt en dag, neste dag er det usunt. Du skjønner hvor jeg vil hen? Så ja, jeg kan gjerne skrive om dette temaet, men ha det i bakhodet at jeg er ekstremt forsiktig. Jeg kommer aldri for eksempel, med mindre det er revolusjonerende, anbefale dietter og den slags. Nei, i min verden så er det livsstilsendring som gjelder. Er du ute etter en «quick fix», så gå et annet sted. Her er det hardt arbeid som gjelder. For det er ikke nødvendigvis det å gå ned i vekt som er kunsten, men heller å holde en stabil vekt etter vektnedgang, eller for den saks skyld vektoppgang. For å kunne holde en stabil vekt er nøkkelordet livsstilsendring. En livsstil som en kan leve med resten av livet og som kroppen trives med.

Kroppen er «innstilt» på en opprinnelig vekt, som er den uendrede vekten før vektoppgang eller vektnedgang. Kan vel nesten si at den opprinnelige vekten er det samme som en trivselsvekt, og kroppen gjør alt den kan for at denne vekten forblir uendret. Har du en høy opprinnelig kroppsvekt (overvektig), så påvirker vektnedgangen den opprinnelige vekten negativt. Denne negative vektendringen oppfatter kroppen som en overlevelsessituasjon, for husk på det, kroppen klarer ikke å skille mellom bevisst vektnedgang versus når den virkelig er i en overlevelsessitasjon. Dermed blir det snakk om en «liv eller død» situasjon for kroppen, så den setter i gang en del motmekanismer for å forhindre videre vekttap. Motmekansimer kan være blant annet regulering av hormoner som styrer appetitteten, noe som kan medføre økt appetitt. Økt appetitt kan igjen medføre en viss utfordring i forhold til vektnedgang, og ikke minst holde en stabil vekt. Over tid vil kroppen bli mer vant til den nye vekten, men kroppen vil alltid «huske» sin opprinnelige vekt og dermed streve etter å få tilbake denne vekten.

Var det forståelig, eller skriver jeg bare masse pjatt for å virke smart?

Som barn var jeg overvektig selv. Jeg trøstespiste av diverse årsaker, så jeg kjenner absolutt til begrepet jojo-slanking og trøstespising. Til tross for å ha studert ernæring, sliter jeg til tider med mitt forhold til mat. Jeg bruker noen ganger mat som trøst. Dessverre. Men det har allikevel avtatt med årene, og jeg har klart å holde en stabil vekt de siste årene også. Kanskje en variasjon på  pluss/minus 5 kilo. Ikke for mye. Det er jeg stolt av. Det kreves mye jobb. Trangen etter å trøstespise er der alltid. Men jeg klarer å kontrollere det. Hvordan jeg klarer å kontrollere det? Jævlig sta kanskje?

Jeg vil ikke skrive det at noen kilo for mye er negativt, men min overvekt førte til at jeg ble mobbet, så jeg forbinder overvekt på min kropp som noe negativt. Den belastningen orker jeg ikke. Så det er ikke meningen «å se ned på» overvektige. Trives du med noen kilo ekstra, så er det bra. Hva annet kan jeg skrive?

Jeg vil være et godt forbilde. Et godt forbilde innebærer sunn innstilling. Skal jeg være et godt forbilde og god kostveileder, så burde jeg ha en sunn innstilling til mat. Sannheten er at jeg har kommet langt de siste årene og jeg håper det fortsetter i den positive retningen. Flere innlegg om mat og trening kommer:)