Avvisning

Avvisning eller «det å bli dumpet», hva er det? Hæ? Aldri vært borti.  Nei da, skal slutte å spre slike løgner. Dessverre har jeg vært borti denne, hva kan en kalle det, en form for pinlighet? Bare å innrømme det, det er pinlig å bli avvist. Bedre å være den som avviser enn den som faktisk blir avvist. Eller? Dette innlegget er dedikert til alle oss som har opplevd avvisning fra det motsatte kjønn, eller for den saks skyld samme kjønn (for de av dere som spiller på samme lag). Du skal vite det min kjære venn, det er et flertall av oss der ute som har opplevd denne fryktede avvisningen, ja helt riktig, du er ikke alene! Avvisning er og forblir jævlig, og den følelsen er ikke ukjent for meg- snarere godt kjent! Bare for å ha det klart: Jeg kan ikke skryte på meg for å være den som har gitt følgende beskjed: «Nei, du er ikke av interesse, du er avvist», snarere den som får denne fryktede beskjeden og forlater stedet med et tungt hjerte. Dessverre er det en følelse en aldri glemmer. Sitter som støpt inn i hjerne og kropp den følelsen der.

Den følelsen…

avviststempel-263x300.png

 

Det er en jævlig følelse å like noen så godt, også er det ikke gjensidig. Det svir bra, og ikke minst lenge. Må helt tilbake til barneskolen for å huske min første forelskelse og avvisning. Det var en gutt i klassen min. Saken var enkel: Jeg likte han, han likte ikke meg. Fremtid der? Trukke det! Ja, jeg har vært igjennom noen forelsker, noen mer intense enn andre. Definitivt! Blant annet hadde jeg min ungdomsforelskelse, som virkelig var noe for seg selv. Aldri opplevd lignende i ettertid. Det er noe av en annen verden.

Det er en risiko for oversharing (at jeg deler for mye informasjon, men den grensen har jeg vel nådd for lenge siden). Familie er advart! Da jeg var 18 år ble jeg virkelig dumpet! Med andre ord, så ble jeg dumpet så det sang, og det sang virkelig! Vet ikke helt hvordan jeg ordlegge det pent.. Han var i hvert fall en sleip faen. Jeg og en venninne møtte han i Oslo på et utested. Jeg og han holdt kontakten i noen uker, så ba han meg på middag. Jeg ble litt brisen (her skjønner du at det begynner å gå galt vettu) og han ble med meg hjem. For å gjøre historien kort og mindre pinlig (det går vel kanskje ikke an?): Han fikk det han ville ha og jeg hørte aldri noe mer fra han. Det var noe kjipt ass..

En annen god klassiker skjedde for et år siden. Var på bursdagsfest. Møtte en gutt som virket veldig interessert. Vi er fra samme sted, men jeg hadde aldri møtt han før. Vi holdt kontakt i noen uker etter festen, men så plutselig ble det helt stille. Dønn stille. Fikk vite i ettertid at han hadde hatt kontakt med en annen jente som hadde vært på samme bursdagsfest. Så det forklarte den plutselige stillheten fra han sin side. Ble jeg lei meg? Ja, det svei litt. Kjente den litt i hjerterota for å si det sånn. Kunne fint vært foruten, men samtidig bare for å ikke virke for sutrete, så var det ikke noe seriøst egentlig heller.

Avvisning er kjipt som faen! Har vel litt småangst for det, på en annen side er det kanskje ikke så rart. Hadde det vært VM i å bli dumpet så hadde jeg vunnet. Rådet mitt (hvis det i det hele tatt er noe hjelp) er bare å gå videre. En finner fort ut om en person virkelig er interessert eller ikke. Test vedkommende og vær litt utfordrende! Nei du din rakker, jeg tenker ikke på klær eller annen seksuell tilnærming. Det får da være grenser. Ta et steg om gangen! Jeg tenker på personlighet, og tenker slik: Hvis personen virkelig bryr seg om deg, uansett åssen relasjon du har med vedkommende (vennskap, forhold ol), så skal det litt til før vedkommende gir faen i deg. Kjenn litt på følelsen når en skal gi og ta (høres feil ut;P). Vis din omsorgsfulle side, men samtidig være litt «hard to get.» Jeg vet det av erfaring at hvis en har blitt avvist en del ganger, så sitter det godt. En er mer på vakt. Greit at vedkommende får «bryne» seg litt. Jeg har en som har fått «bryne» seg litt – eller veldig. Denne personen har vært tålmodig.. (stakars). Har fortsatt kontakt med vedkommende, så det er positivt og er verdt min tid. Det jeg prøver å formidle er at bruk god tid på å bli kjent med mennesker, men det kan være «lettere sagt enn gjort.» Det er lov å gjøre feil. Bruk livet ditt på mennesker som er verdt det. Håper noe av det jeg har skrevet gir mening (kjipt hvis realiteten er annen;P)! Det får du som leser avgjøre.

playing-hard-to-get

En ting er sikkert:

Blir du behandlet som søppel, drit i vedkommende. Ikke verdt din tid og dine følelser.

Siden det er lørdag får dere en godsak! En av verdens diggeste sanger ❤

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s