Tenåringsjente! Igjen..

I en alder av 25 år er jeg nesten en tenåringsjente igjen. Det er ingen hemmelighet-jeg bor hjemme. Faen, det er realiteten. Utdanningen er i boks, så det er i hvert fall et steg videre i ferden mot voksenlivet. Igjen. Neste er jobb. Det er ikke tull, men jeg føler meg faktisk som en tenåringsjente. Litt det samme opplegget, bare i en eldre versjon. Det er vel noen eksempler på situasjoner som jeg føler jeg har vært borti før, nesten så det blir litt sånn dårlige repriser av ungdomstiden. Eksempel på en slik situasjon, er når jeg blir irritert på mine foreldre av diverse årsaker, og spesielt irritert på min mor. Hun har en tendens til å storme inn på rommet. Her er det ikke å banke stille og rolig på døra. Her er det busende inn og en lett gjenkjennelig stemme som sier: «Tonje…» Det gjør meg fryktelig irritert. En må for all del ikke glemme gode gamle spørsmål som: «Hvor skal du hen?», «hvem er du sammen med?» eller min favoritt når jeg har sovet alene hjemme, og hun ringer dagen etter: «Fikk du sove i natt?» Ha! Hun er nysgjerrig på alt hun mor- men til gjengjeld har jeg kanskje verdens beste mor også da<3

Bildet under er meg som 13 åring…  Føler meg nesten som en 13 åring i dag! Selv om jeg er 25 år…

13år

Litt morsomt egentlig, da jeg bodde for meg selv var det jeg som hadde støv på hjernen. Jeg ryddet og vasket. Nå som jeg bor hjemme, virker det som om jeg  har «glemt det.» Merker at jeg er latere, rett og slett jævlig lat. Det er sannheten. Tro det eller ei, jeg er en stor rotekopp hvis jeg vil være. Og blir litt smågal av det lille rommet mitt. Merker definitivt forskjell på å bo hjemme og for meg selv. Gleder meg veldig til å flytte ut, det må jeg innrømme.

Beklager mamma, for at jeg snoker. Helt håpløst. Snoker på all godis som er. Min mor og far har vært borte noen dager, og jeg har funnet posen med kjeks og potetgull. Min mor har begynt å samle inn godis til jul. Dere burde se den mengden godis som er i huset ved juletider. Da er det diabetes som står på listen. Det var ikke noe problem å finne posen med det gode i, som det godismonsteret jeg er. Jeg klarer å snuse opp det meste. Det har faktisk kommet til det punktet at jeg har bedt min mor strengt om må gjemme godis som vi ikke skal spise med en gang. Det er ikke tull. Håpløst.

Vel, hamstringen av godis til jul har begynt. Mye digg^^

Diabetes, here I come;P (Bare tull altså)

godis1

 

Som i mine yngre dager har jeg vært borti Whiskey-flaska til fatter’n når jeg har vært alene en helg. Er det bare meg eller hørtes det veldig fjortis ut? Det positive nå vel og merke, er at jeg er gammel nok til å drikke, så slipper å skjule det faktum at jeg faktisk har drukket. Det har ikke alltid vært sånn. Husker i ungdomstiden da jeg og mine venninner stjal sprit fra mine foreldrene, og fylte opp spritflaskene med vann slik at det skulle se ut som om spriten ikke var rørt. Funket dårlig. Foreldrene oppdaget det vettu..

Uansett, er takknemlig for at jeg får bo hjemme mens jeg forbereder meg til å flytte ut. Igjen.. Er også takknemlig for alt mine foreldre gjør for den «lille» dattera si. Jeg har verdens beste foreldre<3

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s