Alkohol

Ble inspirert av en artikkel jeg leste, og dermed ble det et nytt innlegg. Blir så voldsomt inspirert om dagen at det nesten blir litt for mye!

Alkohol- en venn eller fiende? Ha. Hvor skal jeg starte? Dette kommer til å bli et langt innlegg. Tro meg!

Mitt forhold til alkohol.. Tja, hvordan kan jeg beskrive det? Jeg har hatt så mange nedturer med alkohol, jeg. Ungdomstiden var verst. Blant annet i sosiale settinger brukte jeg noen ganger alkohol. Hvorfor? Fordi når jeg drakk hadde jeg lettere for å snakke med andre mennesker. Mine sosiale antenner er ikke akkurat i verdensklasse. Følte meg alltid litt bedre når jeg fikk noe innabords. Den «gode» følelsen varte aldri lenge da. Jo da, det fungerte en liten periode, helt til jeg drakk for mye. Da fungerte det ikke like godt lenger. Det er jo faen meg skummelt det med alkohol, spesielt med sprit. Plutselig slår det ut i alle vinkler. En rekker ikke alltid å henge med før effekten av alkoholen slår inn. Det gikk rett og slett over stokk og stein i perioder.

Det er ikke til å komme unna fylleangst. Fy faen. Det er noe forferdelige saker. Den følelsen når en våkner opp, og vagt husker hva en gjorde. Når andre forteller deg hva du gjorde, men en selv husker ikke en dritt. Føler jeg får vondt i hele meg når jeg tenker på det.

Mine venninner og tidligere eks-kjæreste har sett det verste når det gjelder meg og alkohol. For å si det sånn: De har vært tålmodige med meg. Virkelig. Det setter jeg veldig pris på! Meget stor pris på.

På bakgrunn av mine tidligere erfaringer med alkohol, er jeg forsiktig. Kjenner det litt på dagsformen. Har jeg hatt en periode hvor jeg tenker mye, stresser og er nedstemt, er det bare å glemme alkohol. Det ender aldri bra. Derfor er det ikke alltid jeg drikker alkohol når jeg er ute på fest, noe som har ført til at jeg har blitt sett rart på, fått spørsmål om jeg er gravid eller kjører, og må for all del ikke glemme når folk på død og liv vil at jeg skal drikke. Det er det verste, når folk ikke respekterer det faktum at jeg IKKE alltid drikker når jeg er ute på ting. Å avstå fra alkohol er et valg som jeg har tatt, og det skal respekteres. Alkohol er ikke for alle. En kan vel stille seg spørsmål rundt alkoholens effekt på mennesker. Menneskets adferd kan endre seg radikalt ved inntak av alkohol. Det er det ingen tvil om.

Jeg møtte en gutt på en bursdagsfest for en stund tilbake, og han virket rimelig satt ut at jeg ikke drakk. Det er ikke tull. Aner ikke hvor mange ganger han spurte meg om hvorfor jeg ikke drakk. Blant annet følgende spørsmål: «Er du gravid eller?» Han gav seg faen ikke. Dette ble på et tidspunkt et irritasjonsmoment. Hva faen har du noe med det? Jeg kjenner deg ikke.

Ja, jeg drikker innimellom. En Cognac og en øl er ikke å forakte. Men jeg har respekt for alkohol. Det er viktig å respektere en persons valg i forhold til alkoholinntak. Velger du å avstå fra alkohol, være en avholdsperson uansett årsak, skal det respekteres. Det kan virke litt trøblete, og en føler seg i større grad som en «outsider.» Men, på den annen side kommer det også an på hvem en omgås med. Mennesker har ulik forståelse for begrepet «avholdsperson.»

For å besvare spørsmålet jeg hadde innledningsvis: Alkohol er både en venn og en fiende. På en sen fredagskveld kan jeg anse alkohol som en «venn», i form av et glass Cognac eller whiskey. Da koser jeg meg skikkelig.

Alkohol kan bli en fiende i for store mengder. Sånn er det.

alkohol

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s