Arr – et merke for livet

Arret på magen har jeg hatt siden jeg var ca. 7 år. Det fikk jeg etter en bilulykke. Husker ulykkesdagen noe vagt. Det var i hvert fall en vinterdag. Det snødde mye. Ille mye. Noe annet jeg husker fra den dagen var at jeg på et tidspunkt satt i ambulansen og hadde veldig problemer med å puste. Indre blødninger i magen medførte at jeg måtte operere. Det resulterte et arr, som jeg har forbannet opp og ned siden tenårene. Tenårene var verst. På den tiden nærmest hatet jeg arret. Hat er et veldig sterkt ord. Liker egentlig ikke å bruke det, men det er det ordet som beskriver best mitt syn på arret i tenårene. Arr er ikke feminint. Det har egentlig ikke noe å gjøre på en kvinnekropp. Men, hva kan en gjøre? Må jo bare belage meg på at det alltid kommer til å være der. Arret har definitivt påvirket selvtilliten. Negativt.  Det var i perioder utenkelig at jeg i det hele tatt kunne finne en gutt som fant meg tiltrekkende. Det er sannheten. Jeg vet, det er ufattelig teit skrevet.

Kombinasjonen av overvekt og et stort arr på magen var kanskje ikke den beste kombinasjonen for en ung jente. Var ikke akkurat en selvtillitsboost. Jeg prøvde ulike plastre og kremer, og har i tillegg operert arret i ettertid for å få et penere resultat. Alt dette var nesten forgjeves. Arret ble noe forbedret etter operasjonen. Men ikke så mye som håpet. Arr vil med tiden blekne. Bli lysere. Det er en mager trøst. Når jeg ser arret nå, føler jeg egentlig ingen ting. Det er bare der. Slet i større grad med det i yngre dager. Jeg vet det er stygt. Ingen trenger å fortelle meg det. En betennelse i øvre del av operasjonssåret (over navlen) gjorde at arret er noe mer «ujevnt» der, enn nedre del av arret (under navlen). Skal vel være glad for at jeg har livet i behold, og at de andre som var med i ulykken også overlevde. Det er jeg evig takknemlig for.

Arret på magen er ca. 20 cm.

ARR 1arr

Min inspirasjon til å skrive dette innlegget kom fra det svenske bladet «Amelia kropp og skonhet.» Der var det en artikkel om kvinner som ble avbildet med arrene sine. Noe av hovedpoenget med artikkelen var å vise den ufiltrerte sannheten. Kvinner som ikke velger å gjemme bort arrene sine, spesielt med tanke på at arr ikke forbindes med femininitet, og kanskje kvinner med store arr er litt tabu? Opphavet til arrene varierte, alt fra fjerning av overflødig hud pga. vekttap til fjerning av bryst grunnet kreft. Arrene symboliserer kanskje også hvilke kamper disse kvinnene har kjempet! Tøffe kvinner som står frem og viser stolt frem arrene. De fortjener virkelig ros.

12255121_10207921878984627_180861232_oD

12250601_10207922018268109_595143015_o 12250692_10207921880624668_1855459705_o

Arr er definitivt et merke for livet. Enten en vil eller ei. Så til dere med arr, spesielt unge jenter, et arr vil alltid være der. Uansett hvor mye en irriterer seg og griner av det jævla merket i huden – Bortkastet tid!  Det er dessverre den kjipe sannheten. En må bare lære seg til å leve med det, selv hvor jævlig det føles i forhold til ens eget utseende. Men, kanskje det er nettopp arret som gjør en spesiell. Litt badass;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s