«F*ckin’ perfect»

Jeg, på min side, klarer ikke å oppfylle kriteriene som samfunnet har satt. Du lurer sikkert på hvilke kriterier? Vel, hvis man er ganske opplyst har man skjønt at samfunnet er opptatt av det «perfekte.» Absolutt alt fra sosialt, utseende, utdanning, jobb, faen, egentlig alt ved livet. Det går bare ikke. Jeg har så mange feil, jeg er helt gjennomsnittlig, ikke noe «wow» med meg. Har innsett det, at mange områder av livet mitt er langt i fra nær å oppfylle kriteriene til et såkalt «perfekt liv», som er satt av samfunnet. Det er litt kjipt å tenke på at det er realiteten, altså «den usminkede sannhet.» Er ikke akkurat en selvtillitsboost. Men, faen, når skal det slutte? Mennesker er ikke feilfrie, eller? Finnes det egentlig noe «perfekt», hva det nå enn ligger i det fordømte ordet? Kan noen forklare meg det? Når kan jeg si at jeg har et 100% perfekt liv? Er det sånn at «det perfekte» er likt for alle mennesker? For eksempel, hvis en venninne av meg har det perfekt, er det det samme som å si at jeg har det perfekt også, eller har jeg andre kriterier/krav som må oppfylles før jeg kan definere livet mitt som perfekt? Det er faen ikke til å bli klok av. Det er bare å innse det først som sist at med mennesker blir det feil. Det er menneskelig å gjøre feil. Alle gjør det, og det er en jævlig kjip sannhet. Mennesker er ikke og kommer aldri til å bli perfekte, i hvert fall ikke ut i fra samfunnets standard for hva som er «perfekt.» Fordi den standarden er ganske uoppnåelig. Tror jeg.

Det er virkelig «in» å vise den såkalte  «usminkede sannhet» i kontrast til det «perfekte» med tanke på vekt og utseende. Det er vel og bra det, men kan det bli for mye av begge deler? At man hele tiden skal motarbeide det andre? For all del, kjempe flott at kvinner vil vise seg som de er. Med og uten skavanker. Det er jeg veldig positiv til. Men, kan det bli litt masete selv om intensjonen er god? At kvinner hele tiden skal påpeke at «slik ser en normal kvinnekropp ut?» Det kan fort bli mye kroppsfokus, og i mine øyne, snakker sikkert ikke for alle, blir det sånn når media fremstiller slike urealistiske idealer. Da blir det et behov for å «sette media på plass» med tanke på hvordan en kvinnekropp egentlig ser ut, og dermed blir det en «krig» mellom media og vanlige kvinner. Denne «krigen» er kanskje viktig, for uten den blir det til at media «styrer hele showet» alene, og kroppsfokuset blir, sagt på en litt dum måte, «helt på jordet.» Som sagt, jeg snakker nok ikke for alle, men dette er mine synspunkter på et veldig viktig tema, nemlig kroppsfokuset.

perfekt

Jenter i dag vokser opp med et sinnsykt press på kropp og utseende. Jeg tenker en del på mine egne nieser som vokser oppi alt dette kroppsfokuset, og jeg vil prøve, jeg sier prøve, ikke garantere, at jeg kanskje kan være et greit forbilde.  Jeg kommer til å gjøre feil, og jeg er pissredd, men jeg vil at mine jenter ikke skal ha et så anstrengt forhold til egen kropp. For det kommer den tid hvor de blir mer bevisst på vekt og utseende. Personlig begynner jeg egentlig selv å miste litt begrepet på hva som er en «normal kvinnekropp.» Vet det høres jævlig rart ut, men det er virkelig sant. Åssen skal kvinner, for å si det på en litt klønete måte, se ut? Som er forenlig med god helse? Som er sunne forbilder for unge jenter hvis dette kroppsfokuset fortsetter som det gjør? Bakgrunnen for min egen usikkerheten er den utviklingen av kroppsfokuset som foregår, og de kriteriene som er satt for å få «idealkroppen.»

Her er bildet av magen min. Har et ganske langt arr der. Arret er etter en bilulykke. Det er jævlig stygt, men heldigvis har det bleknet med årene. Så er ikke like fremtredende som før.

arr

På mange måter oppfyller jeg som sagt ikke kriteriene som er satt av samfunnet. Har dere god tid?;P Har så mange feil at det nesten er flaut:P Kan starte med utseende. Utseende er alltid moro. Not. For å si det mildt, heldigvis, takk gud, har utseendet mitt forbedret seg i løpet av de siste årene. Ikke meningen å være selvdigger på noen som helst måte, men for de som husker meg fra yngre dager, så var jeg ikke akkurat et glansbilde. Andelen fett på kroppen har sluppet taket også. Etter mange års kamp mot vekten! Det hadde jeg faen ikke trodd var mulig på et tidspunkt. Kampen mot kiloene bringer tilbake «herlige» minner som når jeg og min venninne i 13 års alderen valgte å gå på nutrilette kur i 2 uker! Det første jeg gjorde når jeg var ferdig meg kuren var å spise grandis. Ikke akkurat et langsiktig prosjekt fra min side;P

For ha litt fokus på det sosiale, så er jeg er sjenert. Ikke akkurat en fordel ved sosiale settinger kan man si. Min venninne kommenterte det her forleden. Og, ja, jeg er fullstendig klar over at jeg er sjenert. Liten nedtur det ja;P Så når jeg møter mennesker som kan snakke om alt og ingenting med fremmede blir jeg imponert. Fordelen med slike mennesker også, er at jeg slipper å snakke. De står jo for all snakkingen uansett. Men, bare så det er sagt, jeg jobber med saken, og har blitt flinkere sosialt de siste årene. Takk gud for det! Det har også blitt kommentert, fra mennesker jeg ikke kjenner så godt, at jeg er rar. Fortell meg noe jeg ikke vet! Er det rart man får litt asosiale tendenser når man møter enkelte mennesker som rett og slett er, unnskyld språket, rasshøl?

Andre «flotte» egenskaper ved meg er at jeg har et temperament, banner, smatter, roter, er distre og til tider masete. Jeg sverger, jeg er alltid på leting etter noe. Enten Ipod, briller, nøkler, mobil. Jeg presterer nesten alltid å få dårlig tid akkurat når jeg skal gå til toget. Jeg kan se på klokka og se at toget går om en halvtime, og tenke at jeg har god tid. Så surrer jeg med noe i mellomtiden. Plutselig er det 5 minutter til jeg skal dra, og får drit dårlig tid. Det er standard! Lættis

For de av dere som velger å være i livet mitt, takk:)) Det er ingen tvang. Men, tydeligvis er noen som bryr seg om denne gamle skrotten:P Denne gamle skrotten er utrolig takknemlig for det;) Apropos folk som bryr seg, moren til eks-samboeren min inviterte meg på lunsj her om dagen. Synes det er utrolig snilt gjort:) Og bare for å ha det ut i verden, så har eks-samboeren min funnet seg en kjempe flott jente virker det som:) Jeg er oppriktig glad på deres vegne:)

Så jeg «slår et slag» for oss som ikke er perfekte og er fullstendig klar over det. Jeg skulle gjerne vært det, det hadde sikkert vært helt utrolig digg. Men, det er den «usminkede sannhet» at jeg er langt i fra perfekt. Det som er litt digg, er at jeg ikke trenger å streve etter å holde en perfekt fasade. Den fasaden er vel ødelagt etter dette innlegget uansett. Eller, kanskje den har vært ødelagt lenge før det;P

Så, før jeg avslutter, plager jeg dere litt mer og viser dere trynet mitt når jeg nettopp har stått opp. Uten sminke og bustete hår, en fin innertier det. En av de bedre bildene. Bra dere ikke ser bildene av meg på en dårlig morgen, da kunne jeg skremt fanden selv;P

usminket

Må bare ha med denne sangen. Pink er en fantastisk flott dame! En virkelig flott sang også, som jeg føler passer litt til dette innlegget.

Ønsker dere alle en fin dag sånn som dere er:))

2 kommentarer om “«F*ckin’ perfect»

  1. Herlig innlegg! Ikke lett å gjøre seg klok på hva som er «perfekt».. Men hallo, du er absolutt ikke på skalaen «langt ifra perfekt».. Du har utrolig mange kvaliteter som er gull verdt! Ha en fin dag videre 😊 👍

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s