«Jeg er klar for tull og bøll, og ting og tang»

Kommer et innlegg til om min bror som døde så altfor tidlig. Skulle egentlig ha skrevet sammenhengende med det forrige innlegget, men det er så tøft å skrive om dette. I skrivende stund renner tårene. Her tenker jeg å skrive litt om hvordan jeg husker ham før han ble syk. Det er så viktig å skrive om ham. Denne sorgen er tung, helt jævlig.

For ca. 2 uker besøkte jeg deg. Satt en liten stund og skravlet med deg. Om alt fra gutter, utdanning og fremtiden generelt. Ikke mye til respons da, det var vel stort sett jeg som sto for snakkingen. Forbipasserende stusset vel også. Der satt jeg aleine og snakket med en gravstein. Du har en trofast bamse hos deg. Den lille Tottenham bamsen (du var jo Tottenham gutt) tror jeg ble plassert hos deg sommeren 2004, så den er noen år gammel nå kan man vel kanskje si;)) Og se!

Bamse

Du var alltid på farten. Du var alltid travel. Mye som skulle gjøres. Men du stilte allltid opp for menneskene rundt deg og jobben din. Under er det bilder av noen siste hilsener fra folka på jobben din:))

mpe

Her er noen bilder av deg, storebror. Det første bildet er fra sommeren 2003. Dypt konsentrert med avisen.

Odd

Det andre bildet er fra høsten 2003 i leiligheten din.

lue

Storebror i sine yngre dager. Han var en tulling ja;))

odd 2odd5

Jeg har tenkt en del på hva du synes om meg nå. Hvilket valg jeg har tatt, hvordan jeg har håndtert sorgen, hvordan jeg er som person, egentlig alt og ingenting. Hva synes du om at jeg er tante? Passer jeg til det? Eller hva med at jeg tatoverte initialene dine i nakken min? God eller dårlig ide?;)) Noen valg jeg har tatt tror jeg du har vært stolt over, andre valg tror jeg du har tenkt: «Hva faen, lillesøs?» Hehe

Det er mange som savner deg. Familie, venner ekskjærester! Alle! Husker i begravelsen din. Det var stappfullt med mennesker. Tydeligvis at du hadde gjort inntrykk på folk. Ikke så rart! Så sjarmerende, snill, omtenksom, morsom, og rett og slett go’hjerta skal man lete lenge etter!

Tenker på alle kjærestene dine som jeg har hilst på opp gjennom årene! Du var, som jeg har nevnt tidligere, populær blant damene. Noe felles med alle jentene var at de var pene og blonde! Husker jeg alltid var så fascinert over disse pene jentene;)

Fester! Du sa ikke nei takk til en fest. Vi forteller fortsatt historier fra de gangene du hadde fest hjemme. Fy faen og huset så ut. Det var helt normalt det, at når vi kom fra Auli til Båstad og du hadde hatt fest, at pappa var jævlig forbanna, og jeg og mamma forsvarte deg. Det var normal rutine. Du hadde så dårlig samvittighet, og det var ikke meningen at det skulle gå sånn over styr. Men, hvis jeg ikke tar aldeles feil, pleide du noen ganger å sovne etter å ha drukket sprit mens festen fortsatte, så det er ikke så rart at det noen ganger gikk over stokk og stein;)

Lurer på hvordan ting hadde vært hvis du hadde levd. Jeg skulle gjort hva som helst for at du levde. Jeg vet at livet går videre, storebror! Men det er ikke så lett! Det er vi som er igjen, som må leve med denne sorgen, og på et eller annet vis fungere med den! Du skulle bare visst hvor mye din bortgang har påvirket livet mitt. Å miste broren sin når man er 13 år er ikke lett. Det er så jævlig vondt på mange måter!

Jeg kommer alltid til å savne deg! Det er noen jævla sterke følelser som vekkes når jeg skriver om deg. Jeg får så vondt i hjertet mitt når jeg tenker på hvor jævlig du hadde det på slutten av livet ditt. Jeg kommer aldri til å glemme deg, og aldri tilgi for hva som skjedde med deg! Du var jo så klar for «tull og bøll, og ting og tang.» Selv om det til tider har vært mye stress, og jeg ikke har tenkt så mye på deg, har du alltid dukket opp i tankene mine en eller annen gang. Håper ikke «lillesøs» driter seg for mye ut, og at jeg får noe ut av livet før jeg skal «hjem» til deg, «den tøffeste gutten.»

Under kan dere høre sangen «Den tøffeste gutten.» I starten og underveis i sangen kan man høre stemmen til min avdøde bror. Skvetter litt hver gang jeg hører den stemmen. Merkelig, det er flere år siden jeg har snakket med han, men når jeg hører stemmen hans, er det som om jeg har snakket med han i går. Har ikke glemt den stemmen ❤

http://urort.p3.no/#!/Band/kjell/Track/106778

Det er så mye mer jeg kunne skrevet om han. Men det er begrenset hvor mye jeg klarer å skrive om gangen. Det er rett og slett så tungt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s