Mobbing – en djevel i forkledning?

Det er ingen tvil om at mobbing har vært veldig i fokus den siste tiden. Det kommer stadig flere mennesker frem med historier om det å være et mobbeoffer. Derimot er det et mindretall av mennesker som tør å stå frem som mobbere. Det er egentlig ikke så rart, det er ingen stolthet å være en mobber, og konsekvensene som mobbing kan medføre kan være ganske alvorlige. På den andre siden er jeg ikke akkurat stolt av å ha vært et mobbeoffer heller, må ærlig innrømme at jeg rett og slett føler meg som en taper til tider! Generelt har jeg veldig lite sympati for mobbere. Kall meg gjerne kald, men det er sannheten! Skal egentlig være forsiktig med å dømme en mobber, for man vet egentlig ikke hva som skjuler seg bak den «tøffe» fasaden . Det jeg har erfart som mobbeoffer, er at mobbing kan være en djevel i forkledning som gir smerte, en smerte som i mer eller mindre grad varer livet ut. Smerten kan «blekne» med tiden, men resultatet blir nesten som arr i sjelen. Mobbing skjer både på skolen, men også på arbeidsplassen. Det er ganske skremmende å se hvordan mobbing kan påvirke et menneske, spesielt psykisk.

Jeg har selv vært et mobbeoffer. Mobbingen skjedde på barneskolen, dvs. fra rundt 1. klasse til 7. klasse. Mer eller mindre 7 år. Noe av grunnen til at jeg ble mobbet var pga. vekten min, jeg var større en gjennomsnittet, og fordi jeg hadde lese -og skrivevansker. Mine lese -og skrivevansker gjorde at jeg ble «hengende» etter de fleste i klassen, og begynte ikke å lese og skrive før i 3. – 4. klasse. Det var et mindretall av elever i min klasse som fikk tilrettelagt undervisning i enkelte fag, og jeg var en av dem. Det gjorde at vi med den tilrettelagte undervisningen ble tatt ut fra resten av klassen, noe som ikke akkurat reduserte mobbingen. Dessverre er sannheten at jeg var et svakt barn, men har egentlig ikke ville innsett det før nå i senere tid. Jeg var «annerledes», men skulle tatt igjen. Stått opp for meg selv. Det turte jeg faen ikke!

Nesten 7 år med mobbing har satt sine preg, og jeg merker ettervirkninger selv nå som jeg er 25 år. Jeg sliter til tider med å være sosial, og selvtilliten min er ikke alltid den beste, dette spesielt med tanke på vekt og utseende, men også i forhold til det faglige og teoretiske. Føler meg til tider bare jævlig dum og håpløs. Slanking begynte jeg med rundt 12 års alderen, og kan huske allerede tilbake til 7. klasse hvor en lærer var bekymret og tilkalte min mor fordi jeg i en periode ikke spiste matpakke på skolen. Jeg slet også lenge med å spise offentlig fordi jeg følte at alle så på meg som den «feite jenta» som kastet i seg maten. Aner ikke hvor mange ganger jeg kranglet med foreldrene mine når vi var ute og spiste, rett og slett fordi jeg ikke klarte å spise ute blant folk selv om jeg faktisk var sulten. Ganske stusselig egentlig, men det var realiteten. Mobbingen økte også  angsten for å være fysisk aktiv med klassen, som det å ha gym, og ikke minst det å fremføre foran klassen.

I ettertid kan jeg se, hvis jeg ikke tar helt feil, at jeg brukte mat som trøst. Jeg spiste mer fordi jeg hadde det jævlig, rett og slett trøstespising. Den dag i dag har jeg fortsatt tendenser til at hvis jeg er lei meg eller er veldig stresset at jeg har lyst til å spise. Og hvis jeg spiser da, kan du vedde på at jeg kan spise i flere timer. Akkurat som om den «bremsen» som sier at man er mett på en måte er borte/ødelagt. Da går det i sjokolade, brus, kaker, potetgull, bare masse søppelmat. Heldigvis klarere jeg noenlunde å holde tilbake denne «spise-djevelen», selv om den noen ganger kommer frem.

Har lyst til å påpeke at det var noen jenter i min klasse som stilte opp for meg i denne perioden. Hvis noen av de jentene leser dette, skjønner de hvem jeg mener:)) Jeg er evig takknemlig for den støtten! Og for å påpeke en annen ting, så er det ikke så lenge siden jeg fikk en PM på Facebook av en gutt som gikk i klassen min, som unnskyldte seg for sin oppførsel på barneskolen. Han var ikke den verste til å mobbe, men jeg ble kjempe glad for meldingen:)

Jeg har selv gjort ting jeg angrer på, og ikke er stolt av. Men jeg har aldri mobbet noen over flere år. Noe av hensikten med dette innlegget er å få utløp for noen jævlige følelser. Jeg husker godt hvem de verste mobberne var, og det var spesielt 3 gutter i klassen min. Jeg har ikke glemt dere, selv om jeg helt ærlig har veldig lyst til det. Har tenkt litt på hva jeg vil si, gjøre, hvis jeg noen gang ser dem ansikt til ansikt. En del av meg vil gi dem en real omgang med juling (bra jeg trener styrketrening), det skal jeg ikke legge skjul på, men på den andre siden hva hjelper det? Den andre delen vil at jeg skal holde hodet hevet, akseptere og tilgi, og samtidig vise de jævlene hva jeg har oppnådd! Men helt ærlig, det er virkelig vanskelig å si hva jeg vil gjøre, må nesten være i den situasjonen først!

Min venninne og jeg snakket sammen om dette med mobbing, og hun sa det rett ut som det mest sannsynligvis er, og det er at mobberne gir faen. Hun kunne ikke tenke seg at de kom til å unnskylde seg. Og det er for så vidt greit det, det er jo jeg som kaster bort tiden min på å tenke dette som tilhører fortiden. Dessuten vet jeg ikke om det hadde hjulpet med en unnskyldning etter nesten 7 år med mobbing. Vanskelig å si! Men mobberne har, kall meg gjerne sytete og det er jeg sikkert også, ødelagt en del av livet mitt. Vet det høres forferdelig dramatisk ut, men jeg overdriver ikke når jeg skriver at nesten alle problemer knyttet til spising, vekt, det å være sosial og selvtillit generelt har sin rot i mobbingen. Dessuten får jeg ikke slettet fortiden. «Denne djevelen» vil følge meg til den dagen jeg dør.

Vil avslutte med å si at det finnes verre tilfeller med mobbing, som dessverre har langt mer alvorlig utfall, enn i mitt tilfelle. Mobbing er og forblir, i mine øyne, ikke uskyldig på noe som helst måte. Jeg har tantebarn og krysser virkelig fingrene for at de ikke blir utsatt for mobbing! Vil ikke at de skal gå i gjennom det samme helvete som meg. Heldigvis har jeg hatt en bra familie som har støttet meg!

Hehe, slenger på et bilde på slutten som jeg føler passer til innlegget. Livet har sine lysglimt, som sola i bakgrunnen på en måte skal representere, men hvis man ser litt nærmere på ansiktet og øynene til denne jenta, ser man et ansikt som gjenspeiler en fortid som har vært vanskelig på flere områder, og som vil alltid være en del av denne jenta.

sunshine

2 kommentarer om “Mobbing – en djevel i forkledning?

  1. Veldig bra skrevet! Yes, synes synd på alle som blir mobbet – Det setter utrolige dype arr i sjelen, som du sier. INGEN fortjener å bli mobbet. Dessverre er det ikke mulig å endre fortiden (gå tilbake).. Men sett ut i fra at du har blitt mobbet tidligere (kl. 1-7), så vil jeg si du har kommet godt ut i fra det. Du er en utrolig sterk person, selv om du selv ikke føler det til tider. Mange ender faktisk med å ta sitt eget liv (du har sikkert tenkt tanken selv.. – Veldig glad for at du ikke gjorde det!). Livet er jammen ikke lett. Men kvitt deg med alle tvilerne i livet ditt, alle som ikke vil deg noe godt (håper ikke det er noen av dem).. Og behold de positive og støttende i livet ditt :))) Du er en bra & verdig person å ha i et hvert liv! (Shh.. Ingen baktanker fra min side).

    Jeg vet ikke hvor vidt jeg mobbet i mine yngre dager. Uansett, så finnes det absolutt ingen unnskyldning for det, og jeg tar selv konsekvensene mine for det.

    Til slutt, ha en strålende helg! :)) Kos deg i Sthlm!

    Mvh, Tommy.

    Liker

    1. Livet går videre, gjør det ikke? Selv om jeg ikke har tatt mitt eget liv, så er det ingen tvil om at jeg sliter. Selv så mange år etter. Noen perioder er verre enn andre. Livet går i bølger ja. Nei, kan ikke si du var den verste i det hele tatt. Det var 3 andre gutter som virkelig var fæle. Takker så mye for gode ord. Det setter jeg veldig pris på! Du virker snill og grei- det er gull verdt 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s