Musikk – terapi for sjelen

Musikk er en stor del av livet mitt og fungerer på en måte som terapi. Det finnes musikk til alle sinnsstemninger. Alt fra glede til sorg til sinne. Det er det som gjør musikk så jævlig bra, det er så variert. Jeg tror virkelig musikk er terapi for sjelen. Jeg virkelig elsker musikk og liker et ganske bredt utvalg. Alt fra Ghost til Kygo til The Kinks. Familien min er jævlig glad i musikk også, og band som The Rolling Stones, The Kinks, Deep Purple, Neil Young og The Beatles er noen eksempler på band som er populære. Kan skryte på meg å ha sett The Rolling Stones, Neil Young and the Crazy Horse og Deep Purple live. Ikke typisk musikk jeg hører på til vanlig, men absolutt et minne for livet.

Et band som jeg er jævlig glad i er Ghost, eller kjent som Ghost B.C. i Amerika. De har jeg nevnt kort i et tidligere innlegg, men nå blir det litt mer detaljert. De er altså et heavy metal band fra Sverige, mer spesifikt Linköping. Populariteten rundt bandet har vokst fort i løpet av få år, og de er også kjent for sine, ja, litt uvanlige kostymer! Bandet består av Papa Emeritus 3 og 5 Nameless Ghouls. Under er Papa Emeritus 3 og 2 av de 5 Nameless Ghouls avbildet! Han Papa tror jeg virkelig er en kjekkas;))

Ghost bc

PHOTO COPYRIGHT JOHN McMURTRIE 2015

«Year Zero» var den første sangen jeg falt pladask for. Kan vel innrømme at jeg ble litt satt ut med en gang. Min første reaksjon var: «Det var da fælt til satanmusikk!» Men Ghost har så mye mer å by på. Ikke sjokkerende er det litt nakenhet i musikkvideoen til «Year Zero». Til og med han Papa selv kaster klærne. Det er dessverre sensurert. Haha.

De har til sammen kommet med 3 album:

Album nr. 1 «Opus Eponymous «, altså debutalbumet, kom i 2010

album nr. 2 «Infestissumam» kom i 2013

Album nr. 3 «Meliora» kom 21.august 2015. Blant annet Dagbladet gav dette albumet strålende kritikk.

Dave Grohl fra «Foo Fighters» var blant annet med å produsere «Infestissumam», hvis jeg ikke tar aldeles feil. Det var med dette albumet Ghost virkelig slo i gjennom. Jeg nevnte i sted at Ghost er et heavy metal band, men de lar seg inspirere av forskjellige band og artister, og har covret blant annet  sanger fra Abba, Roky Erickson, The Beatles og mange flere. Ghost sin versjon av Abbas «I’m a marionette» og Roky Ericksons «If You Have Ghosts», er helt utrolig! Anbefales på det sterkeste. Det har gått mange rykter om hvem som er bak maskene. Det er ganske imponerende at de har klart å holde seg noenlunde anonyme så lenge, med tanke på dagens bruk av mobiltelefoner, internett ol. Det har aldri blitt bekreftet hvem som er bak maskene, men det er vel egentlig mer eller mindre kjent nå. Det går i hvert fall sterke rykter om hvem de er!

Original versjon av «If You Have Ghosts» med Roky Erickson

Versjonen til Ghost

Bedøm selv hva dere foretrekker. Jeg personlig foretrekker Ghost sin versjon(sjokk). Men begge har sin sjarm;))

Jeg har sett Ghost live 2 ganger. Første gang på Valle Hovin, andre gang på Gröna Lund. De spiller 12. november på Sentrum Scene. Vurderer sterkt å ta en tur;)

Her er jeg da avbildet med Norwegian Wood T-skjorte og hatt. Haha;)

NW

Vil tipse om et annet svensk band kalt Tid.  Svenskene kan musikk! Jeg kan dessverre ikke så mye om dette bandet, men det ryktes at noen av bandmedlemmene fra Tid også er i Ghost. Men, hvem vet. Et jævla mysterium. Her er sangen «Världen Stannar Med Mig» fra det andre albumet «Giv akt.» Drit kul sang;))

Nå om dagen hører jeg på type en miks av blant annet house – musikk, Future Garage osv. Vet ikke om det er riktige sjangre for de som har peiling, men det var det jeg fant på nettet i hvert fall;)) Avslappende og digg. Virkelig «The Sound You Need.»

Er det noe feilinformasjon i dette innlegget beklager jeg det. Prøvde så godt jeg kunne å finne informasjon med god kvalitet:)

«If you have ghosts, you have everything»

«Jeg er klar for tull og bøll, og ting og tang»

Kommer et innlegg til om min bror som døde så altfor tidlig. Skulle egentlig ha skrevet sammenhengende med det forrige innlegget, men det er så tøft å skrive om dette. I skrivende stund renner tårene. Her tenker jeg å skrive litt om hvordan jeg husker ham før han ble syk. Det er så viktig å skrive om ham. Denne sorgen er tung, helt jævlig.

For ca. 2 uker besøkte jeg deg. Satt en liten stund og skravlet med deg. Om alt fra gutter, utdanning og fremtiden generelt. Ikke mye til respons da, det var vel stort sett jeg som sto for snakkingen. Forbipasserende stusset vel også. Der satt jeg aleine og snakket med en gravstein. Du har en trofast bamse hos deg. Den lille Tottenham bamsen (du var jo Tottenham gutt) tror jeg ble plassert hos deg sommeren 2004, så den er noen år gammel nå kan man vel kanskje si;)) Og se!

Bamse

Du var alltid på farten. Du var alltid travel. Mye som skulle gjøres. Men du stilte allltid opp for menneskene rundt deg og jobben din. Under er det bilder av noen siste hilsener fra folka på jobben din:))

mpe

Her er noen bilder av deg, storebror. Det første bildet er fra sommeren 2003. Dypt konsentrert med avisen.

Odd

Det andre bildet er fra høsten 2003 i leiligheten din.

lue

Storebror i sine yngre dager. Han var en tulling ja;))

odd 2odd5

Jeg har tenkt en del på hva du synes om meg nå. Hvilket valg jeg har tatt, hvordan jeg har håndtert sorgen, hvordan jeg er som person, egentlig alt og ingenting. Hva synes du om at jeg er tante? Passer jeg til det? Eller hva med at jeg tatoverte initialene dine i nakken min? God eller dårlig ide?;)) Noen valg jeg har tatt tror jeg du har vært stolt over, andre valg tror jeg du har tenkt: «Hva faen, lillesøs?» Hehe

Det er mange som savner deg. Familie, venner ekskjærester! Alle! Husker i begravelsen din. Det var stappfullt med mennesker. Tydeligvis at du hadde gjort inntrykk på folk. Ikke så rart! Så sjarmerende, snill, omtenksom, morsom, og rett og slett go’hjerta skal man lete lenge etter!

Tenker på alle kjærestene dine som jeg har hilst på opp gjennom årene! Du var, som jeg har nevnt tidligere, populær blant damene. Noe felles med alle jentene var at de var pene og blonde! Husker jeg alltid var så fascinert over disse pene jentene;)

Fester! Du sa ikke nei takk til en fest. Vi forteller fortsatt historier fra de gangene du hadde fest hjemme. Fy faen og huset så ut. Det var helt normalt det, at når vi kom fra Auli til Båstad og du hadde hatt fest, at pappa var jævlig forbanna, og jeg og mamma forsvarte deg. Det var normal rutine. Du hadde så dårlig samvittighet, og det var ikke meningen at det skulle gå sånn over styr. Men, hvis jeg ikke tar aldeles feil, pleide du noen ganger å sovne etter å ha drukket sprit mens festen fortsatte, så det er ikke så rart at det noen ganger gikk over stokk og stein;)

Lurer på hvordan ting hadde vært hvis du hadde levd. Jeg skulle gjort hva som helst for at du levde. Jeg vet at livet går videre, storebror! Men det er ikke så lett! Det er vi som er igjen, som må leve med denne sorgen, og på et eller annet vis fungere med den! Du skulle bare visst hvor mye din bortgang har påvirket livet mitt. Å miste broren sin når man er 13 år er ikke lett. Det er så jævlig vondt på mange måter!

Jeg kommer alltid til å savne deg! Det er noen jævla sterke følelser som vekkes når jeg skriver om deg. Jeg får så vondt i hjertet mitt når jeg tenker på hvor jævlig du hadde det på slutten av livet ditt. Jeg kommer aldri til å glemme deg, og aldri tilgi for hva som skjedde med deg! Du var jo så klar for «tull og bøll, og ting og tang.» Selv om det til tider har vært mye stress, og jeg ikke har tenkt så mye på deg, har du alltid dukket opp i tankene mine en eller annen gang. Håper ikke «lillesøs» driter seg for mye ut, og at jeg får noe ut av livet før jeg skal «hjem» til deg, «den tøffeste gutten.»

Under kan dere høre sangen «Den tøffeste gutten.» I starten og underveis i sangen kan man høre stemmen til min avdøde bror. Skvetter litt hver gang jeg hører den stemmen. Merkelig, det er flere år siden jeg har snakket med han, men når jeg hører stemmen hans, er det som om jeg har snakket med han i går. Har ikke glemt den stemmen ❤

http://urort.p3.no/#!/Band/kjell/Track/106778

Det er så mye mer jeg kunne skrevet om han. Men det er begrenset hvor mye jeg klarer å skrive om gangen. Det er rett og slett så tungt.

«Jenta fra landet»

Ingen tvil om at jeg er fra Nes. Har bodd i Nes i hele mitt liv, og jeg elsker å bo på landet. Det er ikke «til å stikke under en stol», der er uttrykket på plass igjen, at Nes er på landet. Har studert en stund i Oslo, men det frister virkelig ikke å bo der. Noen fordeler er det selvfølgelig ved å bo i byen. Men for meg blir det altfor mye stress. Når jeg og min venninne har kjørt mellom Årnes og Auli, er det fantastisk fint! Spesielt på kvelden når sola går ned. Frisk luft, grønt og generelt «renere» enn i byen, hvis det gir noen mening! Kan definitivt se for meg å bli boende i Nes, kanskje på Auli. Blant jorder, sauer, kuer, hester, traktorer, skog, der har du meg;P Herlig!

Et bilde av solnedgangen tatt fra Aulifeltet da jeg vandret for meg selv en sen kveld. Var særdeles fornøyd med det bildet;P Nailed it!

solnedgang

De som kommer fra Auli kjenner vel igjen denne stien. Går inn ved granvegen. Har hatt mange fine gå – og løpeturer der! Ikke minst mange «fine» minner fra da jeg har tryna. Aner ikke hvor mange ganger jeg har tryna i den skogen. Faen meg rart jeg ikke har slått meg ihjel!

gran

Det er ingen tvil om at Auli har mange motbakker. Har definitivt forbedret min kondisjon siden jeg flyttet hit i desember. Sikkert noen som har fått med seg en blondine som er rød i trynet, og puster og peser opp disse bakkene. Sikkert litt av et syn. Må heller ikke glemme banningen. Har en tendens til å banne når jeg er drit sliten. Eller, banner egentlig uansett!

Har bodd på Auli hele livet mitt. Skulle ikke forundre meg om det er her jeg ender opp. Men får se. Auli har definitivt blitt bedre på mange områder i løpet av få år.

Mitt andre hjemsted er Båstad<3 Mine foreldre har 2 hus. Kunne sikkert forklart hvorfor i all verden vi har 2 hus, men det gidder jeg ikke;P Må jo være litt mystisk når jeg kan. Bretter tross alt ut livet mitt på denne bloggen. Haha. Båstad er et lite tettsted i indre Østfold, Trøgstad kommune. Ligger ikke så langt unna Mysen og Askim, og ligger i landlige omgivelser! Hvis man vil en snartur til Sverige, er det ca. 3 kvarters kjøretur fra Båstad til Töcksfors. Det er digg. Spesielt kjekt da jeg snuste. Kunne ta en snartur for å hamstre snus for en langt billigere penge. Nå som jeg ikke snuser, er det mat og kosttilskudd som gjelder. Kanskje en liten øl i ny og ne;P Tåler ikke så veldig mye alkohol, ganske forbausende hvor fort brisen jeg blir! Der sporet jeg av. Sikkert jævlig mange som er interessert i hva jeg kjøper i Sverige.

Båstad 11857504_10207369478534961_776776761_n

Jeg er virkelig «jenta fra landet.» Her kommer jeg nok til å bo resten av livet. Jeg er på ingen måte et «bymenneske.» Godt alle er forskjellige:)

Runder av hele jævla innlegget med digg musikk:) Enjoy!

Mat, vektoppgang, trening og digg musikk;)

Mat er digg! Mat er nødvendig for å overleve. Men, jeg spiser slettes ikke bare for å overleve, men også for nytelse. Jeg elsker hvordan mat smaker og lukter. Ulik konsistens, salt, surt, søtt og bittert. Jeg er ikke kresen. Jeg er matelsker, og mat er dagens høydepunkt for meg. Alkohol er jeg ikke så glad i, men sjokolade derimot.  Den diskriminerer jeg ikke! Hvit sjokolade, melkesjokolade og mørk sjokolade, alt i grisen vettu! Elsker sjokolade over alt på denne jord. En annen ting jeg forguder er bær fra skog og hage, som også er en nytelse for seg selv, og er generelt mye diggere enn fra butikken. Under er det bilde av jordbær fra hagen, og bringebær og blåbær fra skogen. Utrolig godt og næringsrikt!

Bær

Mat og vekt henger sammen. Smertelig klar over det! Skal ikke mye utskeielser til før det dessverre vises på den jævla badevekta, og for så vidt sidebeina. Vekta er ikke nådig. Personlig liker jeg ikke å følge vektendringen ved bruk av badevekta, men heller hvordan kroppssammensetningen, dvs. forholdet mellom muskelmasse og fett endrer seg som resultat etter hvordan jeg trener og hva jeg spiser. Man kan bruke målebånd eller kjenne etter hvordan klærne sitter på kroppen istedenfor badevekta. Dessverre fra naturens side må jeg alltid passe på hva jeg spiser. Noen ganger krasjer det fordi jeg er så glad i mat. Det er så jævlig kjipt! Under er noen bilder av problemområdet mitt, som er magen. Fy faen og mye tid jeg har brukt på å irritere meg over denne kroppsdelen;P

Bildet under er fra 1. oktober 2014. Mye rundere mage og «lovehandles» er godt synlig.

WP_20141001_008

Det andre bildet under er fra april/mai 2015. Veide rundt 63-64 kg. Mindre fett, og mer definerte muskler. «Lovehandles» har blitt mindre synlig.

godt trent

Det tredje bildet fra 16.august 2015. Litt rundere i kantene, men fortsatt litt definert muskulatur. Har litt «Lovehandles»,  men ikke like synlig som i bildet fra oktober.

Mageside

16. august viste vekta: 67,3 kg.

Vekt

Jaggu, en vektøkning på ca. 4 kg i løpet av ca. 4 måneder. Nesten 1 kg i måneden! WTF.  Men skal sies at tallene på vekta ikke er 100 % nøyaktig, kan være noe avvik. Men uansett, vektøkningen valgte jeg faktisk selv, tro det eller ei. Som regel pleier det å være ganske så ufrivillig denne vektøkningen. Aner ikke hvor mange ganger jeg har kranglet med disse faens kiloene som på død og liv nekter å gi slipp! De er virkelig trofaste! Så man lurer på hvorfor jeg i all verden velger å legge på meg? Sannheten var at jeg trente jævlig mye, opp mot 2 timer om dagen i tillegg til at jeg spiste veldig strengt. Det bare funket ikke i lengden for meg. Merket at kroppen protesterte ganske bra. Derfor valgte jeg heller å trene litt mindre, ha litt mer avslappet forhold til mat, og heller legge på meg noen kg. Jeg trener nå ca. mellom 30-60  min hverdag. Annenhver dag trener jeg styrketrening ellers løper jeg litt. Elsker styrketrening. Får skikkelig stram kropp, og ikke minst blir man råsterk.;)

En annen ting med vektøkningen er at kroppen min ikke blir yngre! Jeg har «torturert» kroppen min, vel ikke direkte da, men har ikke alltid behandlet den bra. Mange slankekurer, mye fråtsing, snusing og annen dritt setter sine preg. Jeg har strekkmerker ( fy faen og jeg misliker dem), et stort arr på magen etter en bilulykke og cellulitter. Cellulitter og strekkmerker er jeg sikker på er djevelens verk! Aner ikke hvor mange kremer, som har hevdet at de har effekt på «djevelens verk», som jeg har prøvd. Etter erfaring er alt bullshit! Dumme meg som faktisk trodde på det;P Dust! Snusing er en annen uvane som jeg har klart å kvitte meg med. Har vel holdt på å sprekke ved noen anledninger, men har klart meg! Begynte å snuse da jeg var 18-19 år. Per i dag er jeg snusfri. Har vært det 2-3 år. Hurra for meg…

Under er en utskrift fra Tanita-vekten som analyserer kroppssammensetningen. Denne analysen tok jeg i april, og viser  blant annet hvilestoffskiftet, BMI, fettprosent, vekt osv .

Tanita

Måtte bare ta med et bilde av sporty Amalie, niesen min på 8 år. Aktiv jente som spiller fotball og går på skøyter. Er veldig glad for at alle tantebarna er aktive:) Da blir tante glad!

Amalie

Avslutter innlegget med litt digg musikk. Håper dere alle får en fin dag;))

Hei du «styggen på ryggen»

OnklP fant et passende navn til deg, din lille faen! Den stemmen som sier at man ikke klarer en dritt. Den stemmen som bryter deg ned istedenfor å bygge deg opp. Hvor mange kamper har ikke jeg hatt med deg, «styggen på ryggen»? Stort sett hver dag, er det en eller annen form for kamp. En mental krangel med meg selv.

Du viser deg på mange måter, blant annet som trøstespising, irritabilitet og nedstemthet når jeg er lei meg eller stresset. Men du kan fint også vise deg uansett hvilket humør jeg er i. Noe av det verste med deg, er at du er så jævlig uforutsigbar! Hvem av oss 2 som «vinner» disse kampene varierer, men det er ingen tvil om at du har vunnet de fleste kampene den siste tiden, din lille jævel. Du er en stor belastning for meg. Jeg er sliten, kan du ikke se det? Hvor lenge skal vi holde på med denne krangelen? Kan jeg ikke få fred en dag?

Alle har vel i mer eller mindre grad knyttet kjennskap til denne negative stemmen «styggen på ryggen». Den er virkelig ikke noe spøk, og det er ganske forbausende hvor stor påvirkningskraft denne stemmen har. Jeg og «styggen på ryggen» går langt tilbake i tid, og kjenner hverandre altfor godt. Jeg håper en dag at dette «vennskapet» tar slutt. Denne «vennen» stjeler for mye energi fra hverdagen min, og nærer seg selv på mine feil og negative ting som tilhører fortiden.

Jeg kan på mange måter skjønne at du tar liv. Jeg misliker deg så sterkt. Du gjør meg så jævlig redd når du står på som verst! Hva vil du egentlig ha ut av meg? Vil du at jeg skal dø? Ta mitt eget liv? Eller langsomt pines til døde? Jeg vet hva som gir deg næring. Negative ting som mobbing, vektproblemer, tristhet eller alt annet jævelskap som tilhører fortiden min. Du burde virkelig passe deg for den dagen jeg tar opp kampen med deg, da skal jeg «ødelegge» deg, «Styggen på ryggen». Da er nemlig frøken Janson Teig klar for kamp! Haha;)

«Fucker»

styggen på ryggen

 

«Venninner, gutter og ensomhet»

Innlegget her handler om litt forskjellig, og er kanskje litt rotete i forhold til ulike temaer. Nå som jeg skal skrive litt om ensomhet, så er det fra min synsvinkel. Kan hende jeg driter meg ut, men trøster meg med at det ikke er første gangen! Vurderte å slette hele innlegget fordi jeg kan være veldig pysete, men tenkte, faen, jeg kjører på! Har lest innlegget så mange ganger at jeg er helt rar i hodet. Håper innlegget gir mening. Så starter med ensomhet. Alltid det kjipe først:P Men fra spøk til alvor, hva er ensomhet? Jeg assosierer ensomhet med å være alene, være uten venner og lite/ ingen sosial omgang med andre mennesker. Men, trenger man nødvendigvis å være uten venner/være asosial for å føle seg ensom? Det tror ikke jeg, men hva faen vet jeg? Skal innrømme det at jeg ikke har mange venner. Min vennekrets er relativt liten. Det kan gjøre at jeg føler meg ensom, selv om jeg ikke direkte er det, spesielt når jeg sammenligner meg med andre som har en større vennekrets. Sånn at det er fullt mulig å kjenne seg ensom (tror jeg), selv om man ikke direkte er det. Det er vel heller ikke helt ukjent å føle seg ensom selv om man har mange folk rundt seg også! Slik at begrepet ensomhet kan bety så mangt.

For meg kan ensomhet være selvvalgt og ikke selvvalgt. Litt teit inndelt, men.. Noen tenker vel, hvem faen velger å være ensom? Det spørs egentlig hva man legger i begrepet ensom/ensomhet. Selvvalgt ensomhet tror jeg handler om at man selv tar valget å holde avstand fra andre mennesker pga. det emosjonelle, selv om man innerst inne ikke vil være alene. Men at menneskelig kontakt blir rett og slett for mye å forholde seg til. Det kan være av diverse årsaker som at man i bunn og grunn ikke stoler på andre mennesker, noe som gjør at man blir fort utilpass i sosiale sammenhenger og/eller er redd for å miste noen man er glad i, derav redd for å knytte seg til andre mennesker. Ikke selvvalgt ensomhet kan være at man ikke blir akseptert for den man er, for eksempel av samfunnet, selv om man så gjerne vil være en del av det. Det kan være økonomisk status, sosial status eller lignende, som gjør at man ikke blir akseptert. Dermed blir man på en måte en «einstøing» som blir holdt utenfor «resten av gjengen». Folk/samfunnet kan jo være så jævlig overfladisk noen ganger.

Jeg er egentlig mye ensom selv. Har på en måte blitt en vane å være ensom til tider. Jeg blir veldig fort utilpass rundt andre mennesker, spesielt nye mennesker. Skjønner meg ikke helt på andre mennesker heller, og sliter å skille mellom de med godt hjerte og ikke godt hjerte (for å skrive det litt klisjé-aktig). Men jeg har som sagt noen gode venner som gjør at jeg føler meg mindre ensom, selv om jeg ikke har så mange venner.

Det å bli fort utilpass rundt andre mennesker har sine ulemper kan man jo kanskje si. Har ikke akkurat gitt meg så mange fordeler så langt:P På kjærlighetsfronten har det ikke vært flust med dater. Gikk ut av et langt samboerskap nå i desember. Kan vel si det det sånn at det har gått relativt tregt når jeg har vært på 1 date i løpet av 8 måneder. Men, det var en ganske fin date da;) På den andre siden har jeg ikke hatt noe hastverk med å komme inn i et nytt forhold heller. Tar den tiden det trenger! Dessuten skal det litt til for å imponere meg;) Liker jeg å tro da.

Min kjære mor, du må ikke lese dette avsnittet altså. Men nå gjorde jeg deg vel enda mer nysgjerrig… Må bare nevne det, men det er et eller annet med meg og eldre menn. Menn i aldersgruppen 35-45 år, er ikke helt ukjent. For en liten stund siden satt jeg i baren for meg selv, og druknet mine sorger i Jäger og gin. Nei da, drakk riktignok Cognac, type Braastad! Og omstendighetene var vel ikke så dramatisk. Først kommer jeg i kontakt med en dame som hadde med seg 2 kompiser. Ble faktisk snakkende litt om ernæring. Så kom jeg i snakk med han ene, som var rundt 40 år. Han syntes jeg var pen og kunnskapsrik, og spanderte Braastad og greier. Vel og bra det, men tingen var at han var småbarnsfar. Kunne han ikke vært noen år yngre, og ikke småbarnsfar? Kan hende han bare ville være snill, ikke første gang jeg er innbilsk! Haha. Fælt å innrømme det! Snakket med han i ettertid, hvor han spurte om vi kunne dele noen erfaringer i forhold til ernæring!  Hææ? Ja vel…

Jeg har noen tålmodige venner! Har vel til tider, spesielt i ungdomsårene, ikke vært den beste venninnen. De venninnene jeg har, har sett de beste, men også de verste sidene av meg. Det har gått lange perioder, type år, hvor vi ikke har vært på talefot av diverse årsaker. Men før eller senere har vi funnet tilbake. Det kaller man gode venninner. Er så takknemlig for at jeg har dere:))

Men, jeg må si en ting, og det er at det er absolutt noen mennesker som gir skikkelig inntrykk. Det er ikke til å «stikke under en stol», elsker det uttrykket der, at det er noe spesielt med mennesker man møter i barne- og ungdomsårene. Samtlige mennesker som jeg har møtt i denne perioden, har jeg kontakt med den dag i dag. Dette er mennesker som betyr mye for meg!

Dette er da bilde av Runni ungdomsskole. Her har Nes-folket tilbrakt 3 år av sin ungdomstid! Sitter igjen med minner derfra, både på godt og vondt!

seher

Apropos ungdomsskole. Vi alle har vel hatt en ungdomsforelskelse? Eller? Det hadde jeg, big time også! Mange historier å fortelle om den forelskelsen, og det kommer flere innlegg om ungdomstiden. Denne gutten som jeg var forelsket i, fikk jo gjennomgå stakar!:P Hvis du leser dette, vet jeg ikke hvordan du reagerer! Må si det da, du er like kjekk som det jeg husker fra ungdomsskolen. Tok kontakt med deg i høst etter flere år uten kontakt. Hadde en anelse dårlig samvittighet for mine påfunn mot deg i mine yngre dager. Var jo som sagt forelsket i deg da! Var spent på hvordan du reagerte. Må ærlig innrømme at jeg har mast litt på deg! Beklager! At du ikke har blitt mer irritert, er faen meg helt utrolig! Husker spesielt i forbindelse med et arrangement at jeg skrev til deg, når jeg var irritert og full, og ikke hadde hørte fra deg: «Har du ikke baller til å svare meg?» Man kan trygt si at jeg, «went full female on you.» Det som overrasket meg, var at du faktisk forklarte hvorfor du ikke dukket opp! Hva faen hadde jeg noe med det å gjøre? Du kunne fint gitt faen å forklare. Tyder på at du kanskje er en bra person. Men furt og dust som jeg var, insisterte jeg på at du skulle slette meg som venn. Skikkelig voksent, og veldig stolt øyeblikk!:P Beklager så mye! Et av mine mindre stolte øyeblikk som kvinne!

Det er noe med det som står nedenfor:P

angry_woman_feminist

«Girls just want to have fun»

Stemmer det!:) «Girls just want to have fun» har verket i hodet mitt i hele dag. Skjønner egentlig ikke hvorfor!  Så valgte å bruke den setningen som tittel. Var på Metro senteret en liten tur, og fant en klesbutikk. Jævlig mye fint, og mye tilbud. En stakkar faen som meg må «slå» til da! Hva er vel mer gøy enn klær og shopping for en jente?  I hvert fall nå som jeg slipper å krangle med størrelsene i butikken. Mange dårlige minner der. Eneste jeg mangler er en tykk lommebok;)) Mobilen som er min trofaste venn, ble hyppig brukt under prøving av klær. Veldig amatørmessig da, mye selfies. Begynner faktisk å bli en jævel på å ta selfies, og kan snart egentlig bli kalt «The Queen of selfies.» Fant noen kule klær (eller jeg synes det da). Har vel egentlig aldri vært flink med mote, så resultatet kan vel egentlig diskuteres. Btw, fant de kuleste Converse skoene noensinne. Blå med blomstrete mønster! Elsker Converse<3 Her er noen bilder. Noe modell materiale er jeg vel ikke, men man må gjøre det beste ut av hva naturen har gitt.

klær klær 2

Klær 4

Jeg elsker litt utradisjonelle farger på håret kan man vel si. Jeg har hatt lilla, rosa og nå er det blå som gjelder, så snart har jeg hatt hele jævla regnbuens farger på hodet! Ble litt inspirert av min niese som bor i Sverige. Hun farget lengdene blått. Så da hermer tante litt;)) Bare så det er sagt, var hun mye tøffere enn meg. Hun hadde en dypere og finere blåfarge;)

blå 2

 «Feeling blue»